Med frosne fingre og digre kameraer står en håndfull flyspottere og venter langs rullebane 19R. Noen røyker. Andre lytter på radioen mellom tårn og cockpit. Alle er misunnelige på han som har husket både fluktstol og termos ...

Plutselig hoies det: «Nå kommer’n!»

Flightradar24 avslører at en Boeing 747 har svingt sørover over Minnesund, og nå er på stø kurs rett mot OSL. Flyspotterne gjør seg klare; her får man bare én sjanse.

Etter noen minutter kommer luftens dronning ut av tåkehavet. Det blinker i alle retninger. De fire motorene ruser opp i turtall; piloten trenger fart for å komme inn riktig. Kondens fra vingetippene etterlater tynne, hvite striper i luften. «Klikk-klikk-klikk» – ivrige lyder fra kameraene høres idet den majestetiske fuglens 18 hjul treffer asfalten. En hvit røyksky oppstår bak flyet. Svidd gummi.

Fotografene sjekker fangsten og smiler.

Nerdete hobby

En nerdete hobby, vil noen kanskje si. Hvorfor gidder man å bruke så mye tid på å se på fly? Svarene er omtrent like mange som det finnes fly. For mange er ingeniørkunsten det mest fascinerende. At en fullastet Boeing 747-8F på 440 tonn klarer å lette, det er intet mindre enn imponerende. Vi må heller ikke glemme lyden – de største flyene bråker enormt. Har man sett en ukrainsk An-124 eller en amerikansk C-17 ta av på nært hold, så glemmer man ikke det med det første.

For andre er flyspotting meditasjon. Å bare sitte der langs rullebanen og la livet seile sin egen sjø. Flyene lander og tar av i tur og orden, uten at man trenger å løfte så mye som en finger. Det er som å sitte på stranda og se på bølgene. Man slipper kontrollen – og bare nyter inntrykkene.

HA har bedt noen av flyspotterne på Gardermoen om å dele et par tanker om hobbyen. Erik Westrum sier følgende:

– Flyspotting er sosialt, men på en annen måte enn fotball. Jeg liker spenningen det er når jeg prøver å ta et bilde jeg blir fornøyd med. Min favoritt er KLM.

Paulina Machlik sier dette:

– For meg er flyspotting terapi. Jeg har flyskrekk, og det sies at jo mer man vet, desto mindre skummelt er det. Mannen min lager modellfly, ungen vår vil bli pilot, og jeg fotograferer. En fin familiehobby; vi bruker masse tid sammen.

Godt tilrettelagt

OSL er godt tilrettelagt for flyspotting. Med bil kan man enkelt komme seg rundt og finne parkering rett ved gjerdet. Herfra har man glimrende utsikt over både rullebanene og sentralområdet.

Hva kan man få øye på? Det kryr av kjedelige 737-maskiner fra Norwegian og SAS, men dem trenger man ikke bruke mye tid på. De største er de tøffeste, og dem har det heldigvis blitt flere av. Thai og Emirates flyr nesten daglig med Boeing 777-300ER. Motorene er verdens største, og har samme diameter som kabinen på en 737. Norwegians lengste Dreamliner har også blitt et vanlig skue.

Ellers har det blitt voldsom aktivitet på cargo-terminalen. Tirsdag kommer CAL, Atlas, AirBridge og Cargolux med digre 747’er. I tillegg leier Forsvaret ofte inn svære Antonov 124-transportfly.

Men, størst er ikke alltid best: De ivrigste spotterne rykker gjerne ut så snart det kommer et fly med spesielt «livery», f.eks. en jubileumsutgave i unike farger. Det er også stas når et nytt selskap eller en ny flytype lander for første gang, som da Finnair viste fram sin nye A350. Iron Maidens «Ed Force One», Obamas «Air Force One» og verdens største fly – Antonov 225 – har også skapt enorm begeistring og stort oppmøte.

For noen holder det å bare kikke, men for meg er det mye mer givende når jeg også tar bilder. Da har jeg nemlig noe å kose meg med etterpå, samtidig som det er en viss spenning i det at flyfoto er ganske krevende, rent teknisk.

Jeg velger som regel et fast teleobjektiv på 300 mm, mens andre sverger til en kortere og lettere zoom, for eksempel en 70–200 mm. Stativ er ikke å anbefale; håndholdt kamera gir størst mobilitet.

For å få skarpe bilder, bør man ha en lukkertid på 1/500 sekund eller raskere. Er man stø på labben, og kanskje også har bildestabilisator, så kan man bruke lengre lukkertid for å få en følelse av fart.

Hvordan kan man finne ut når og hvor hvilke fly lander? Appen Flightradar24 er allerede nevnt. Det er verdt å bruke en neve dollar på å oppgradere til «silver», da får man mye mer detaljert info. Ellers er det mye kompetanse samlet i Facebook-gruppen OSL Gardermoen Fly & Spottermiljø.

Hvis dette har klart å inspirere deg til å ville kikke på fly, så er det bare å ønske god spotting! Nerding er undervurdert – og absolutt ingen skam.

Adkomst: Det enk­les­te er å kjø­re bil. Fra E6 kan man ta av ved Hau­er­se­ter (mot den mi­li­tæ­re fly­sta­sjo­nen). Her­fra er det kort av­stand til et po­pu­lært spottepunkt midt på øst­re rul­le­ba­ne. For å kom­me dit kjø­rer man på Lievegen og Blikk­ve­gen. Et­ter drøye tre km skim­ter man fly­plas­sen rett fram. Her svin­ger man av til venst­re og kjø­rer noen hund­re me­ter helt bort til gjer­det. Her­fra er det mu­lig å gå langs hele rul­le­ba­nen. Fort­set­ter man nord­over på Blikk­ve­gen, kom­mer man til mot­ta­ket på Trand­um. Her er det spek­ta­ku­lært å stå når fly­ene lan­der fra nord. Kjø­rer man vi­de­re på Fv461 kom­mer man til Gardermovegen. Her­fra går det sør­over, til man nes­ten kom­mer til Gar­der­mo­en B & B. Rett før rund­kjø­rin­gen går det en skogs­veg inn til venst­re. I en­den lig­ger «vol­len», som er en stor haug med flott ut­sikt over vest­re rul­le­ba­ne, den mi­li­tæ­re fly­sta­sjo­nen og ter­mi­nal­byg­get. Et an­net godt sted er SAS-mu­se­et, hvor det er en fin platt­form. For enda bed­re ut­sikt er mu­se­ets ter­ras­se åpen på tirs­da­ger og søn­da­ger. Også For­sva­rets fly­sam­ling er et bra sted, sær­lig når fly­ene lan­der og tar av fra sør. Her par­ke­rer man ved mu­se­et, går rundt han­ga­ren og fin­ner en gam­mel bun­kers med benk på ta­ket.

Kjekt å ha: Ka­me­ra, nis­te­pak­ke, tål­mo­dig­het og mo­bil med Flightradar24.

Van­li­ge fly­ty­per: Boe­ing 737, 747, 757, 767, 777 og 787; Air­bus A319, A320 og A330; Bom­bar­di­er Dash 8 og CRJ 700; Lock­heed C-130 m.m.