Da han tilsidesatte Stortingets vedtak om bestandsmål av ulv, førte det til harme og frustrasjon i innlandet, særlig blant sauebønder og jegere. Brukere av utmark følte seg overkjørt. Saken fikk en ny dimensjon ved at statsråd Helgesens partikolleger i Hedmark og Oppland deltok i demonstrasjonen ved Stortinget. Gunnar Gundersen og selveste Stortingspresidenten, Olemic Thommesen var med. Det er sjelden vi ser høyrefolk så forbanna. skrev en innsender i Stangeavisa. Hovedkravet i aksjonen er at Stortinget må instruere Regjeringen til å følge opp Stortingets vedtak. Dette kravet stiller Veterangruppa seg bak.

Det handler om mennesker, ikke bare ulv og sau. Demonstrasjonene foran Stortinget før jul er en vekker. Kravene fra befolkningen i innlands- Norge er mange. Når Regjeringen snakker om rovdyrskade, dreier seg bare om tap av beitedyr innenfor den såkalte «ulvesonen». Hva med skadene som skjer utenfor sonen? Hva med tapene av jaktrettigheter, beiterettigheter og hensynet til andre samfunnsinteresser? Det ser ut til at en politisk elite i samarbeid med byråkratiet, er i ferd med å prioritere ulven foran mennesket. Dette handler om at tradisjonelle utmarksnæringer må kunne drives i hele landet, med trygge vilkår for de som bor der.

Arbeiderpartiet har stolte tradisjoner når det gjelder retten til jord og skog, jakt og fiske. Det Norske Arbeiderpartis program fra 1924 med tittelen «jordprogram» starter slik: «Norges naturherligheter, som jord, skog, havn, jakt, fiske og lignende produksjonsmidler skal på trygge vilkår tilhøre det arbeidende norske folk».

Valgplakaten fra 1933 er kjent, med slagordet: – by og og land – hand i hand. I 1934 skrev Arne Paasche Aasen en av våre vakreste arbeidersanger: Frihetens forpost. Den begynner slik: - Ser du byen og hjembygdas lier, ser du bølgende åser og fjell? Det er folket og fremtidens Norge. Det er ditt. Du skal eie det selv.

Disse formuleringene gjelder også i dag. Derfor må det bli lettere å felle skadedyr. Jussen må vike for mennesket. Våre forpliktelser i forhold til Bernkonvensjonen må om nødvendig revurderes. Men i hele dette arbeidet må menneskene som ønsker å drive med det som de har gjort i generasjoner – høstet av ressursene i utmarka. I bygda, lokalsamfunnet, på jakt- eller fisketur, kunne drive med sitt, Dette må de kunne gjøre uten frykt for at de skal bli påført fare eller overgrep fra de urbane menneskene som ikke forstår alvoret i «ulvesaken».

Vi mener at disse prinsippene må gjelde for Arbeiderpartis videre behandling av saken.