En flirende hop feirer fellesskapets varme foran Stortinget, alle ferdig utstyrt med bastante plakatkrav mot ulv i Norge. Disse brave borgerne hentet ut fra grisgrendt østlandsområde, er samlet for å gi grasrotstøtte til rovviltnemndene som har fått forvaltningsansvaret for storsamfunnet. Nå skal Stortingets kårne møtes med bastante krav om at 47 av 68 norske ulver skal utryddes. Til tross for at lisensvedtaket er i skrikende motstrid med både Naturmangfoldsloven, Bern-konvensjonen, WWWs globale rapport om naturvern, Living Panel Report og Stortingets fellesbeslutning om at Norge skal ha en levedyktig bestand.

Menneskers kortsiktige fremferd fører dessverre til uopprettelig skade på naturen og fordriver i stor grad rovviltet bort fra tilvendt område med viltmat. Det er ikke ulven som står bak det store «skadepotensialet». Ulven skaper trøbbel for jegere med hund, men den tar elg, og en del bygdefolk synes det er ubehagelig å ha den i nærheten. På toppen av det hele er folkespredningen utover i bygde- og hyttelandskapet nærmest lagt til rette med krav om «fritt leide» i naturområder og statlige og private turområder for familier med hund. Herunder slippes ofte hunden løs, den tar los og blir angrepet. Følgene har vært stort jaktpress og målrettet utryddelse av ulv.

Skogeiere tjener gode penger på jakten, men leveområdene for ulven tapes som følge av hogst og utarming. Forskerne sier allerede at ulven, selv før et norsk dyr er skutt, er kritisk truet av utryddelse.

Men bildet er ikke ensidig: I en undersøkelse oppgir 50 prosent av dem som oppgir å ha ulv i sitt område, at de aksepterer situasjonen. 20 prosent ønsker mer ulv! Fordi skiftende regjeringer har stimulert til husdyrproduksjon med bl.a. sau i utmark uten tilsyn, kommer dette i motstrid. På tapskontoen kommer ikke- rapporterte bilpåkjørsler, tjuvslakt og selvpåførte skader på dyr uten tilsyn. Her er skadeomfanget stort.

Miljøminister Vidar Helgesen skal ha både støtte og forståelse når han fastholder sin prinsippfaste holdning i «stormen» av rop og skrik som blåses opp av kreti og pleti. Her er både politiske og private egeninteresser ute og går.

Så vidt vites er ikke mennesker angrepet av ulv i norsk historie. Det vil ikke si at det neppe vil kunne skje i fremtiden. Men ansvaret ligger på oss og vår forstand. Eller uforstand. La ikke en forjaget, liten flokk med ulv ta hele støyten. La ulven leve!