Glommen Skog er særdeles opptatt av å sikre grunneierretten og arealavkastningen for skogeierne. Vi har helt siden Stortinget, vedtok en målsetting om å etablere reproduksjon av ulv i Norge i et definert område (ulvesone) klart og tydelig sagt nei til en slik politikk.

LES OGSÅ: Statsministeren møter ulveopprørere i Hedmark Høyre

Begrunnelsen for dette standpunktet har vært at ved å etablere et bestandsmål for yngling av ulv i Norge i et bestemt geografisk område, ville dette over tid kunne utvikle seg til et «ulvereservat». Regjeringens vedtak om ikke å tillate lisensjakt på ulv øst for Glomma viser at denne frykten dessverre var velbegrunnet.

LES OGSÅ HAs LEDER: Ulveopprør på veg til Oslo

Ut ifra hva som var politisk oppnåelig valgte Glommen senere å akseptere den såkalte «Hedmarksplattformen» med tre ynglinger inklusive grenserevir. I tillit til at Stortinget og regjeringen ville følge opp egne målsettinger. Det kan synes som om vi tok sørgelig feil. Vårt primære standpunkt mot en målsetting om ynglende ulv i Norge står imidlertid fortsatt fast.

LES OGSÅ: Til Oslo for å aksjonere mot ulv

Glommen har basert sitt standpunkt på følgende elementer:

1. Bernkonvensjonen. Hvorvidt denne pålegger Norge å ha en egen stamme av ynglende ulv er omdiskutert. Glommen Skog er av den oppfatning at konvensjonen ikke gjør det og har lenge bedt om en utredning av dette spørsmålet. Vi har ikke blitt hørt. I mens undres vi over at Sverige, som er bundet av den samme konvensjonen, tillater lisensjakt på ulv.

2. Tapte utmarksinntekter. Retten til jakt - jaktretten - er tillagt grunneier. Et revirhevdende ulvepar eller flokk dreper 120 – 150 elg per år. Gleden ved å slippe hund i området reduseres sterkt og prisen på jakt faller som en stein. Dette fører til store økonomiske tap for grunneier. Disse økonomiske tapene tillegges heller ikke av denne regjeringen vekt ved forvaltningen av ulven.

Glommen er av den oppfatning at jaktretten omfattes av det som i Naturmangfoldlovens § 18b kalles «annen eiendom». I andre sammenhenger som ved beregning av formuesskatt og eiendomsverdier er jaktretten en «eiendom» som gis skattemessig verdi. Dette er ikke konsekvent.  Glommen vil hevde at skadepotensialet og skadeomfanget er mye større enn det regjeringen velger å legge til grunn i sine vurderinger.

LES OGSÅ: Fører ulvedebatten inn i romanform

3. Utmarksbeite. I NIBIOs rapport om Rovviltbestandenes betydning for landbruk og matproduksjon (2016) framgår det at i kommunene Åsnes, Våler, Elverum og Åmot er sautetallet for perioden 1999-2014 redusert med nær 45 % øst for Glomma. Vest for Glomma er det økt med 57 %. Rapporten konkluderer med at saueholdet er under avvikling i det østlige området som inngår i ulvesonen. Den samme rapporten viser at beiteutnyttelsen innenfor de rovviltprioriterte områdene kun er halvparten av hva den er i de beiteprioriterte områdene.

At sauetapene i dag er lave innenfor ulvesonen er ikke et resultat av en vellykket forvaltning, snarere tvert imot. Det fordi sauebøndene har gitt opp på grunn av tap til ulv og beitenekt pålagt av Mattilsynet. Sauetapene som en konsekvens av ulv, er i dag størst i randsonen vest for ulvesonen. Dette er et resultat av den geografiske differensieringen.

4. Livskvalitet. Til tross for all verdens forsikringer om det motsatte er mange bosatte innenfor ulvesonen redde for ulven. Den oppleves på nært hold der den krysser gårdsplasser og runder hushjørner. Frykt er en følelse man ikke kan kontrollere med rasjonelle tanker. Det er lett for de som selv ikke opplever ulv på nært hold å hevde at den er ufarlig – det er noe annet å møte den i døra når du går ut med ungene om morra’n.

Regjeringens stopp av lisensjakten øst for Glomma setter Stortingsflertallets vedtak til side og det er etter Glommens syn et stort demokratisk problem. Faktisk større enn selve ulvesaken. Dette prinsipielle spørsmålet drukner imidlertid i alt fokuset på ulven og lisensfellingen.

Glommen finner det verd å påpeke at grunnen til at det i dag er så å si tomt for sau på utmarksbeite i ulvesonen øst før Glomma, er politiske vedtak fattet av Stortinget. Det var Stortinget som vedtok at ulven skulle få etablere seg øst for Glomma. Det var Stortinget som vedtok å etablere ulvesonen og til syvende og sist var det Stortinget som vedtok dagens bestandsmål for ulv med stort flertall.

Nå er det opp til Stortinget å rydde opp i «kaoset» regjeringen har skapt.

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.