Det Ivar Øygarden karakteriserer som en fillesak - Ulv og rovvilt - er slik jeg ser det en helt fundamental sak for distrikts- Norge. Den dreier seg om råderett over og mulighet til å utnytte distriktenes ressurser. Og den dreier seg om man skal ha respekt for folks eiendom, rettigheter, livskvalitet og om storsamfunnet erkjenner de belastninger flertallet har vedtatt at de selv ikke vil ha, men har påført noen få.

Norges Bondelag har i brev til Erna Solberg beregnet verdien av beiterettigheter for de ca 1000 aktive bønder som har måttet gi opp sin beitebruk i sona til 4 milliarder kroner. Det er 4 millioner kroner pr bonde. I tillegg til disse tapene kommer andre berørte og befolkningens tap av jakt, hobby, frihet til å slippe hund og generell livskvalitet. Om Øygarden mener at dette er en fillesak, så er vi rykende uenige!

Hedmark Høyre mente ihvertfall ikke det i 2005 og vedtak på diverse årsmøter fram til i dag bekrefter at de fortsatt ikke mener at dette er en fillesak. Slik sett har ikke dette noe med Hedmark Høyre å gjøre. Jeg ble faktisk hentet inn - jeg hadde ikke møtt på Hedmark Høyres årsmøte noen gang før årsmøtet i 2004 da jeg ble valgt til leder - og «satt på» av Hedmark Høyre i 2005 for å løse denne saken.

Jeg har vunnet fram. Jeg har skrevet Høyres programformulering som er vedtatt i 2 programbehandlinger. Jeg har fått med meg et stort flertall på stortinget og et enstemmig landsmøte i Høyre. Men sittende Statsråd har hele tiden vist meg den totale arroganse og følger heller ikke opp de vedtak som er gjort. På Landsmøtet i vår tok han ikke til motmæle, han stemte for, og støtteuttalelsen om ulv ble enstemmig! Det hadde vært ærlig og redelig og tatt en kamp der, men da var det helt tyst og landsmøtet var, som sagt, enstemmig.

Og så antyder Øygarden nå at jeg ikke er lojal? Ingen i Høyre sentralt er i tvil om hva jeg står for, hvilken kamp dette har vært internt og alle vet også at jeg har sagt alt dette til statsråden gjentatte ganger. Jeg har faktisk slåss i 12 år internt. Jeg har vært meget tydelig og jeg har vunnet fram, men det treneres. Begrepet lojalitet er snudd på hodet, slik Øygarden definerer det. Hva er vitsen med å engasjere seg, spør heller jeg!

PS. Jeg har utelukkende svart at «det er hemmelig valg i Norge» på direkte spørsmål om hva jeg vil gjøre. Det er en Menneskerett (ja, med stor M), både for meg og Øygarden, å svare nettopp det. Så får folk tolke det som de vil. Jeg er godt fundamentert i Høyre, men jeg finner meg ikke i behandlingen jeg har fått!