Regjeringens vedtak om ikke å tillate lisensjakt på ulv begrunnes med at lovverket er til hinder for dette. Så langt har det ikke blitt offentliggjort hvilke lovparagrafer det refereres til eller deres ordlyd.

Bernkonvensjonen pålegger ikke Norge å ha en egen – les nasjonal – ulvestamme, og naturmangfoldloven sier følgende om uttak:

§17 - - «Dersom bestanden av jerv, gaupe og bjørn over tid har vært klart over bestandsmålet, skal Kongen gi forskrift om adgang for eieren eller en som opptrer på vegne av eieren, til å avlive jerv, gaupe og bjørn når avliving må anses påkrevd for å fjerne en umiddelbar og betydelig fare for skade på bufe, tamrein og gris.

Ulv er ikke inntatt i teksten, trolig fordi det var uaktuelt på det tidspunkt loven ble vedtatt. I så henseende er det en forsømmelse at ikke loven på et senere tidspunkt er blitt revidert/oppdatert.

§ 18 Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk

b) for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom.

c) for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn.

Begge disse paragrafene gir regjeringen full anledning til å gjennomføre den planlagte lisensjakten, selv om faren for skade på gris neppe er vesentlig i Østerdalen.

Dersom teksten i Berkonvensjonen er så språklig uklar og upresis at det er opp til de enkelte land å fortolke innholdet er formuleringene for dårlige. Da bør Norge gjøre som det står i Konvensjonens artikkel 23: «Enhver kontraherende Part kan, til enhver tid, si opp denne konvensjonen gjennom en underretning adressert til generalsekretæren i Europarådet.