Faget økologi er en del av biologifaget og preges av kontinuerlig utvikling og paradigmeskifter. Dette spenner fra oppfatningene om at naturens naturlige tilstand preges av å være «i perfekt balanse» til at den er «kaotisk og uforutsigbar». Andre eksempler er forståelsen av at økosystemer fungerer som en oppad rettet energistrøm fra jordsmonnet, via plantene og deretter til kjøtt. Og at avlinger, kjøttproduksjon og annet høstbart overskudd utgjør de viktigste økologiske komponentene. Påvirkninger som reduserer optimal avkastning og utnyttelse er tradisjonelt bekjempet med kraftfulle og miljøskadelige tiltak.

Økologisk funderte optimaliseringsstrategier innen landbruk, skogbruk, husdyrbruk, vilt- og fiskeforvaltning har dominert faget og landbrukspolitikken i lang tid. I løpet av de siste tiårene har kunnskapen økt, og i dag råder en nyansert og mer helhetlig økologisk forståelse som utvider perspektivene. I tillegg til å fokusere på optimalisering av produksjon og utbytte, erkjennes betydningen av økologisk regulering.

De produktive «nedenfra-og-opp» effektene i økosystemene kombineres med erkjennelsen av en regulerende «ovenfra-og-ned» effekt. De slitte begrepene «samspill» og «balanse» i naturen refererer egentlig til disse to motvirkende mekanismene. Rovdyrene regulerer sine byttedyrbestander ved at de forhindrer overtallighet, og gjennom millioner av år med gjensidige tilpasninger lever rovdyr og byttedyr sammen, dog med et skarpt blikk for hverandres nærvær. De har lært hverandre å kjenne på godt og vondt, og er avhengig av hverandres gjensidige påvirkning i det lange løp.

Rovdyrenes reduserer risikoen for dødelige epidemier som følge av tette bestander av byttedyr som beiter ned sitt eget næringsgrunnlag og blir utmagrede og sykelige. Sykdommer og parasitter har samme funksjon som rovdyrene; de bidrar til å holde alle bestander av byttedyr på et sunt nivå. Dette kan oppleves som kontroversielt, men de er utvilsomt viktige mekanismer hos viltlevende dyrebestander.

Skandinavisk naturforvaltning mangler dette helhetsperspektivet, men det skjer gradvis endring. Undervisningen i landbruk, skogbruk, vilt- og fiskebiologi har tradisjonelt fokusert på strategier og drift som optimaliserer avlinger, vekstforhold i skogen og hos bestander av matnyttig vilt og fisk. Moderne økologi og naturforvaltning anerkjenner betydningen av både «nedenfra-og-opp» og «ovenfra-og-ned» effekter i alle økosystemer og anerkjenner bevaringsverdien av disse.

Førstnevnte perspektiv representerer kortsiktig nytte, mens sistnevnte kjennetegnes av langsiktighet og bærekraft fordi begge ses i sammenheng. Vår tids rovviltdebatt tydeliggjør denne polariseringen blant fagbiologer, og oppnåelse av konsensus avhenger av det kommende biofaglige generasjonsskiftet. Moderne økologi har også avklart at velfungerende økosystemer utgjør grunnlaget for videreutvikling av samfunn og sivilisasjon. Et vesentlig moment som bør legges til grunn i rovdyrdebatten.

Litt forenklet kan man derfor si at store og små rovdyr, parasitter og sykdomsfremkallende bakterier bidrar til å opprettholde en langsiktig og sunn balanse i skandinavisk natur. Jakt alene kan ikke erstatte disse komplekse reguleringsmekanismene.

Problemer oppstår når landbruket, og særlig politikere, ikke evner å ta til seg disse perspektivene. Dette er litt underlig ettersom det er vel kjent at overtallige dyrebesetninger og monokulturer medfører alvorlig sykdom og driftsproblemer. Foreløpig har løsningene blant annet vært sprøyting og antibiotika, samt skuddpremier på rovvilt. Negative ringvirkninger på helse og miljø fra slike strategier fra hele verden illustrerer den fatale mangelen på bærekraft slike løsninger innebærer.

På den annen side er det absurd å tenke seg at alle bygder, skoger, dyrkede arealer, elver og vann skal bli upåvirket av våre inngrep. Menneskelig tilstedeværelse og aktivitet er en naturlig del av det hele. Men det er på tide å stille krav til at vår omgang med naturens ressurser skal være bærekraftig. Dette bør være like naturlig innen landbruket som hvilke som helst andre næringer som gradvis har blitt mer og mer lovregulert. Nasjonale og internasjonale lover, regler og forpliktelser som begrenser uønskede aktiviteter og konsekvenser setter helt nødvendige rammebetingelser for oss mennesker.

Økt anvendelse av biologisk kunnskap om store rovdyr er absolutt påkrevet for å kunne utarbeide bærekraftige løsninger som sikrer en levedyktige bestander av store rovdyr. Ulvedebatten er pr i dag konfliktfylt fordi en betydelig andel av næringens egne fagfolk, og ikke minst interesseorganisasjonene for jakt, fiske og friluftsliv, stadig forfekter et tradisjonelt og kortsiktig nytte- og næringsperspektiv. Det er dessverre disse særinteressene som fortsatt former politikken som utøves i dag. Av den grunn vil det også være vanskelig å komme fram til gode tverrfaglige løsninger.

Ut i fra et helhetlig, bærekraftig og tverrfaglig perspektiv er det derfor godt belegg for å hevde at det er uansvarlig politikk å fremme næringsvirksomhet som medfører at rovdyrbestandene enten må utryddes eller reduseres til ikke-bærekraftig nivå. Det er også uforsvarlig at slike beslutninger fattes i politisk landskap uten tilstrekkelig samråd med fagbiologer. Det finnes helt klart muligheter til å finne gode løsninger som alle kan leve med dersom det samarbeides mer på tvers av ulike fagmiljøer, næringsinteresser og landegrenser.

Den viktigste og vanskeligste utfordringen i ulvedebatten er å erstatte myter med saklig kunnskap, legge følelsene til side og utarbeide løsninger i stil med problemets reelle omfang.

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.