Stabbursmusprinsippet hersker i mange kommuner når de skal forvalte landets beste jordbruksarealer. Noen dekar her og noen dekar der kan synes ubetydelig for hvert enkelt kommunestyre, men det blir store arealer på landsbasis. I Norge har stabbursmusa allerede fortært over 1,2 millioner dekar matjord siden andre verdenskrig. Stortinget har imidlertid satt strengere begrensninger på denne småspisingen.

I 2015 vedtok vår egen nasjonalforsamling at vi må komme under 4.000 daa omdisponert matjord per år innen 2020. Hedmark har ca. 10 prosent av landets totale jordbruksareal. Det gir hele Hedmark fylke 400 daa per år. Hamars stabbursmus må nøye seg med under 20 daa.

I tillegg til denne innstrammingen, legger regjeringen vekt på at den beste jorda må gis spesielt godt vern. Jorda i Hamar har blitt kartlagt av norsk institutt for bioøkonomi. Kartleggingen viser at mesteparten av jorda på Vien Gård har svært god jordkvalitet. Jordtypen som dekker en stor del av arealene på Vien gård, er næringsrik og veldig verdifull. Dette er noe av den beste jorda som finnes i landet vårt. Her kan man dyrke mye annet enn «bare bygg»

Hvorfor skal Hamar sammenlikne seg med en nabokommune som har gitt stabbursmusa fritt leide? Ski kommune i Akershus er en kommune med stor vekst og mye verdifull jord rundt kommunens største tettsted. De har satt seg som mål at det skal bli slutt på all videre omdisponering av matjord og fikk jordvernprisen i 2015.

For dem som tenker på kommende generasjoner og ikke bare på kortsiktig økonomisk vekst, er det musefeller som bør være regelen, ikke formering av stabbursmus.

• Stortingets jordvernmål: maks nedbygging av matjord per år innen 2020 er 4000 daa på landsbasis.

• Det vil si at maks nedbygging i Hamar blir på 20 daa per år.

• Siden annen verdenskrig har 1,2 millioner dekar norsk matjord blitt til byggegrunn og vei.

• Jordkartlegging viser at Vien gård har noe av den beste jorda som finnes i hele landet vårt.