En hund som sitter i bur biter ikke på inventaret, holder seg lenger og skitt og hår i huset begrenses.Mange finner det også praktisk at det kreves mindre hjemme alene-tilvenning og man behøver i det hele tatt ikke foreta noen større tiltak for å ha kontroll på den.

HER kan du lese HAs intervju med Gro Andersen - hun angrer ikke det hun skrev. Hun får både ris og ros.

Altfor mange hunder settes i bur når folk går på jobb om morgenen, når familien skal bort på kveldstid og om natten. Summerer vi antall timer, utgjør dette en svært stor del av døgnet. Noen forsvarer burbruken med at den er sporadisk og bare benyttes når det kommer gjester, i de mer eller mindre krevende «tyggeperiodene» eller når de er svært våte eller skitne.

Men hvordan man enn snur og vender på det, handler dette svært mye om eiers vilje til å ta jobben det innebærer å ha en hund både med tanke på tidsbruk og tålmodighet i forbindelse med oppdragelsen.

Det er ingen normal eller sunn tilværelse for en hund å tilbringe timevis innestengt i et bur og når vi ut fra forskning og erfaring vet at hunder har behov for å flytte seg for å kunne regulere kroppstemperaturen, for å strekke seg, drikke vann eller rett og slett for å få forandring og kanskje aktivisere seg med leker eller tyggebein, blir en tilværelse i bur svært lite tilfredsstillende.

Det er i utgangspunktet unaturlig for et flokkdyr som hunden å være overlatt til seg selv en hel arbeidsdag og vet vi at vi har liten tid å avsette til alle de utfordringer det å ha hund byr på, så bør vi kanskje tenke oss om flere ganger før vi anskaffer en valp.

Det finnes dessverre også fryktelige eksempler på hunder som har fått diare mens de har ligget i bur og som har måttet sitte i sin egen avføring i timevis før eier har kommet hjem, hunder som i desperasjon har forsøkt å gnage seg gjennom stålkonstruksjonen slik at de har skåret seg opp i munnen og hunder som har ligget så mye i bur at de totalt mangler muskler.

Mange hundeeiere argumenterer med at hunden er så glad i buret sitt. Ja, en hund som ikke vet av noe annet enn å være innestengt, vil nok muligens se ut som den elsker buret. Om buret blir det «tryggeste» stedet for hunden, bør virkelig alarmklokkene ringe. Da mangler det ganske sikkert mye miljøtrening og det er det ingen andre enn eiers ansvar å gi den.

Det finnes mange eksempler på at dyr som lever på et lite, avgrenset område, vil tilbake til oppholdsstedet sitt uansett hvor lite og dårlig det er. Kua som har stått på bås hele vinteren uten mulighet til å bevege seg, vil også inn i fjøset igjen etter å ha gjort unna sprelske hopp i glede over friheten når de slippes ut om våren.

Flere dyrevernsorganisasjoner sier de er klar over at burbruk til hund blir mer og mer utbredt og at det i dyrevernsammenheng er et problem. Til opplysning står det følgende på Mattilsynets sider om hold av hund:

«Bruk av lukkede bur legger store begrensninger på hundens bevegelsesmuligheter og er dermed ikke egnet som primæroppholdssted»

Videre står det: «Hunden må gjerne ha tilgang til mindre bur i oppholdsrommet, men da må den ha mulighet til selv å velge om den vil ligge inni buret eller utenfor. Det betyr at døra ikke skal være stengt.»

Mattilsynets retningslinjer for hvor stor plass en hund skal ha der den oppholder seg, blir det dessverre også ofte umulig å etterkomme ved bruk av bur.

I Sverige er det forbudt å oppbevare hund i bur utenom under transport i bil, på utstilling eller under andre konkurranser. Bur inne er kun tillatt dersom døra er hektet av og et slikt forbud mot burbruk til hund vil forhåpentlig også komme her i landet.

Inntil da er mitt håp at hundeeiere flest setter vekk buret og velger andre hjelpemidler om det er nødvendig for å gi hunden den bevegelsesmulighet den har behov for og krav på.