Er vi vitne til en kynisk matvaregigant som vi utestenge flere norske matvareprodusenter fra sine butikker for å oppnå en bedre fortjeneste. De tenker ikke på hva som skjer ute i distriktene. At arbeidsplasser hos både råvareprodusenter og foredlingsbedrifter er i fare bekymrer dem ikke. De er kun opptatt av størst mulig profitt.

Så stiller jeg meg følgende spørsmål: Hvem er det som skal bestemme hva vi spiser og drikker? Er det matvarekjedene som kun er ute etter størst mulig fortjeneste? Eller skal forbrukerne kunne velge de varene de ønsker? Jeg ser det slik at REMA1000 er på ville veger i jakten på å øke sin fortjeneste ytterligere.

Det skulle vært interessant å vite hva som foregår i strategimøter hos REMA1000. Er dette en del av en langsiktig strategi der de vil ha full kontroll over foredlingsbedriftene? Råvareprodusentene er trolig ikke så interessante da råvarer kan kjøpes billigere fra utlandet. Når de vil fjerne Lerums syltetøy fra sine hyller er dette trolig bare første skrittet. I neste runde er det andre produkter fra Lerum som står for tur. Jeg tror REMA1000 sin strategi er å tvinge foredlingsbedrifter i kne økonomisk for senere å overta dem. Da får de full kontroll.

Er det slik vi forbrukere vil ha det? Neppe. Vi forbrukere ønsker å kunne velge produkter selv. Det er ikke alltid at vi velger det som er billigst. Her går det også på smak og kvalitet.

Hva kan vi gjøre med REMA1000 sin misbruk av makt? Vi må bruke vår forbrukermakt. Slutt å handle på REMA1000 slik at både omsetning og fortjeneste stuper. Hva skjer om omsetningen i deres forretninger går ned med 20–30 prosent neste måned? Da vil trolig både Mack og Lerums produkter bli å finne i butikkhyllene videre framover. Det er dessverre bare dette språket de skjønner. Om de mister både markedsandeler og derav også fortjeneste kommer de snart på andre tanker.