En av artene på Artsdatabankens rødliste er ulv. Det er dessverre ikke så mange arter på rødlista som det er så mye fokus på som ulven. Men, ulven har en regulerende rolle i naturen, og det er et klart flertall i folket, og på Stortinget, for at vi skal holde oss med et begrenset antall ulv i Norge. Til og med i Hedmark mener mer enn sju av 10 innbyggere at ulven må fredes, men begrenses noe i antall.

Våren 2016 var det i underkant av 100 ulv i Norge, og i grenseområdet til Sverige. Høyre, Ap, KrF og Frp laget så et nytt ulveforlik. Rovviltnemdene tolket dette til at om lag halvparten av ulvene i Norge kunne skytes. Dette viste seg å være ulovlig. Dermed blir det nye runder i Stortinget for å konkretisere hvor mye ulv vi skal ha. Det meste tyder nå på at det kommer til å bli mellom 50 og 80 ulver i Norge i mange år, og en betydelig andel av ulvene – de kommer til å være i og rundt ulvesonen. Dette vil være i tråd med folkeflertallet, og det vil ha et Stortingsflertall bak seg. Altså helt demokratisk.

Miljøvernminister Vidar Helgesen har kommet med 12 tiltak som skal begrense skadene av ulv utenfor ulvesonene, og gjøre det lettere for folk som bor og lever innenfor sonen. Slike tiltak har vi etterlyst, og vi er glad for at Miljøvernministeren kommer med dette. Bedre sent enn aldri.

Sauen er det husdyret som er mest effektiv til å produsere mat av utmarksbeite. Men, enten vi spør sivilagronomer, forskere eller sauebønder, så sier alle det samme: Det går ikke å beite med sau i utmark der det er ulv. Det som finnes av saueraser i Norge, har ingen sjans til å stå imot et ulveangrep. Ulven kan gå amok i flokker med så små og trege dyr, og drepe og skade mange sauer på kort tid.

Naturvernforbundet i Hedmark tar denne realiteten på alvor og sier at de som har beitet med sau i ulvesonen, må få raust med omstillingsmidler for å gå fra saueproduksjon til annen matproduksjon. For eksempel til storfe. Gårdbrukere med sau i kantområdene til ulvesonene må også få slike omstillingsmidler, hvis de mener ulvefaren er for stor.

Det er nå et stort og økende overskudd av sauekjøtt i Norge. Prisene for sauekjøttet har sunket drastisk. Årsaken er Regjeringens landbrukspolitikk som har flyttet tilskuddsmidler fra små bruk med sau til stordrift.

Hvis vi summerer opp disse realitetene så er det totale bildet slik:

1: Det er flertall i folket og på Stortinget til at det blir rundt 50 ulv i østre deler av Hedmark i mange år.

2: Det er ikke forsvarlig å beite med sau i områder med ulv.

3: Det er stor overproduksjon av sauekjøtt og prisene er lave.

Naturvernforbundet i Hedmark mener derfor at alle som jobber for sauebøndene i østre deler av Hedmark sitt beste – de burde innse disse realitetene, og sette kreftene inn på å hjelpe dem med omstilling – vekk fra sau og over på annen matproduksjon.