Solidaritet er ofte fremholdt som ett av adelsmerkene i sosialdemokratiet. Hvorfor er vi nå så usolidariske med befolkningen i ulvesonen? Hvorfor har vi en ulvesone?

«Del godene» er vel også et politisk slagord fra politikere som nå forsvarer ulvesonen. Ulv er jo det eneste rovdyret som er tildelt egen geografisk sone og det er vel ganske innlysende at motstanden mot ulveforvaltningen ville vært formidabelt større om det ikke var en ulvesone. Ergo blir folket i ulvesona mishandlet av politikerne.

Myndighetene kan ikke bare ignorere folks frykt for å ha ulven så tett innpå livet. Mange har jo små barn og hunder. Og er selvsagt bekymret for å ha ulven ruslende over gårdsplassen. Det ville man nok også vært hvis det streifet store løshunder i nabolaget. Vanlige folk får ikke lov til å forsvare seg før skaden er skjedd. Dette er holdninger som er uforenlige med folks rettsoppfatning.

Bygdene må sjøl forvalte sitt rovdyrvern, og ha nødvendige regler og midler til det; nettopp fordi det like mye skal være vern for folk som det skal være for dyr. Vår framsynte ulveminister Vidar Helgesen har funnet politikkens Vise Stein: Skyv ansvaret for politiske beslutninger over på jusen og rettsapparatet. Da slipper han å ta dette plagsomme ansvaret som i blant herjer i politikken.

Synes myndighetene her viser en «vet best «- holdning som nok kommer til å straffe seg i valget til høsten. Minner mye om den samme holdningen som ble vist da Høyre og Ap lurte Norge bakveien inn i EU gjennom EØS. Til tross for at folket to ganger hadde sagt nei. En nesegrus beundring for alt som har med overnasjonal styring å gjøre. Enten det nå er EU eller andre internasjonale organisasjoner av forskjellige slag. Hvis internasjonale avtaler fører til at nordmenn må leve i frykt i sitt eget land, må disse avtalene rett og slett skrotes.

Men slik er nok få norske politikere i stand til å tenke, med den urimelige beundring de har for alt «overnasjonalt.» Vi trenger en folkereisning mot «eliten» i hovedstaden.

Demokratene i Norge vil ha en rovdyrpolitikk som bygger på prinsippene om regional forvaltning og effektivt uttak av rovdyr som representerer et skadepotensial. De som lever nært på rovdyra må ha mulighet til å påvirke forvaltningen av bestanden.

Demokratene i Norge forlanger en omlegging av rovdyrpolitikken. Trygghet for husdyrbøndene og bygdene må prioriteres fremfor fredning og økning av rovdyrbestandene. Nødvergeretten som nå gjelder for angrep på hund, bør i tillegg gjelde når rovdyr kommer inn på innmark og ikke lar seg skremme bort. Demokratene vil ta bygdene på alvor og vil oppheve kjerneområdet for ulven.