Tormod Kolbrunarskald skal ifølge Snorre ha fått sitt banesår på Stiklestad i 1030. Han fikk ei pil i hjertet. Snorre forteller at ei bondekone ville gi ham grøt laget av løk, den skulle fungere slik at hvis det luktet løk av såret, så var innvollene skadet.

Grøt var ikke mat for vikinger, skulle man ut i strid så måtte man fylle vomma med noe annet dugelig. Tormod var tydeligvis en nøktern kar, en som ikke til vanlig spiste grøt, muligens klok av skade. Noe av det siste han uttalte før han bukket under skal ha vært disse bevingede ord: Drep meg, herre, men ikkje med graut.

I dag bruker vi dette uttrykket i helt andre sammenhenger. Og så vidt jeg vet, så har dagens leger ikke lenger som praksis å sjekke innvoller på denne måten. Dette vet ikke jeg helt sikkert, for min befatning med det moderne helsevesen er særdeles mangelfull. For å overdrive litt: Jeg har vel ikke snakket med fastlegen min siden jeg syklende kolliderte med ei folkevogn i 1959, der Nic Hellandsgate munner ut i Furnesvegen. Sykkelen, en rundtramper uten bremser, var nok ikke helt i tråd med vegtrafikkloven. Jeg lurer på om det var en slik Vidar Sandbeck skrev om i sin bok «Rundtramper og flatfele»?

Tormods ønske om ikke å bli drept med graut, deler jeg imidlertid fullt ut. I disse metafortider kan det vel være helt innafor å si at enkelte politiske utspill før og etter valget kan skyldes inntak av graut. Og som det heter på dataspråket: Du får ikke bedre kvalitet ut enn du putter inn.

Det startet egentlig ganske friskt, et par dager før valgdagen. I en meningsytring i HA 8. september får vi vite at årets valg trolig vil resultere i den laveste valgdeltakelse i nyere tid. Innsender var av den faste overbevisning om at vi ville komme farlig nær 50% valgdeltakelse. «Løgner, halvsannheter, utelatelse av fakta og klipp og lim florerer», sies det, hvilket angivelig skulle føre til at Hjemmesitterpartiet ville bli like stort som alle de øvrige til sammen.

Slik gikk det jo ikke, vi endte på 79,8% valgdeltakelse. Hva var så grunnlaget for denne spådommen om at halvparten av alle stemmeberettigede ville holde seg hjemme på valgdagen? Så vidt jeg kan forstå, så var denne hypotesen basert på at innsender aldri før har hørt så mange si at de skulle bli med i Hjemmesitterpartiet. Mange må ha ombestemt seg, er muligens forklaringen på denne generaliserte kortslutningen.

Jeg må vel også kunne si at det i tiden før valget, så var det knyttet en viss spenning til hvordan jernbanedebatten i Hamar ville innvirke på valgresultatet. Det var jo tross alt, ifølge tilhengerne av øst, forventet at Ernas proklamasjon på Skibladnerbrygga, om regjeringens positive holdning til øst, skulle lage vei i vellinga på valgdagen. I det minste skulle man kunne anta at når champagnen sprutet og folkets gledestårer ingen ende ville ta, så burde dette materialisere seg i noe håndfast 11. september?

Nå gikk dette heller ikke som forventet, hvis jeg har forstått valgresultatet rett. De partiene som hadde frontet kampen mot denne «hundreårsbølgen» tapte terreng. Nasjonalt, regionalt og lokalt.

Det er vel ikke mye feil å si i etterkant at spesielt Høyre og Venstre var markante aktører i dette scenario. Begge partiene hadde en tilbakegang sammenliknet med forrige stortingsvalg. Venstre i Hamar havnet på samme prosent som Grande totalt, rett over sperregrensa. Og Venstre i Hamar uttalte seg i svært forsiktige ordelag etter valget om jernbanesakens betydning, klokelig nok.

Høyre, derimot, proklamerte at regjeringens østerklæring var årsaken til at partiet gjorde det så bra i Hamar. Det er litt pussig at dette blir oppsummert slik, partiet havnet på 21,1 % i Hamar, en tilbakegang fra forrige stortingsvalg på 1,0 %, og 3,9 % prosent lavere enn partiet fikk på landsbasis. De to eneste partiene som gikk markant fram, SP og SV, har så vidt jeg har registrert ikke vektlagt jernbanesaken som årsak til dette i det hele tatt.

Hvis vi bryter ned tallene på bydelsnivå, så blir vi heller ikke klokere. Venstre fikk 4,0 % på Hamar Vest, en framgang på 0,1 % i forhold til stortingsvalget i 2013. Høyre fikk 22,1 % i den samme valgkrets, eller en framgang på 1,3 %. Denne marginale økningen kan muligens tilskrives Ernas østerklæring, men i så fall er det ei tynn suppe å koke videre på.

Både Høyre og Venstre fikk litt juling i Børstad krets, men ikke nok til å trekke noen konklusjoner om grunnene til det.

Ser vi på det store bildet, hvordan fordelte stemmene seg mellom vest- og østblokken? Hvis vi ser bort fra MDG, som stemte schizofrent i kommunestyret 21. desember, så ser stemmetallene slik ut: H, V, Krf, SV, Frp og P fikk til sammen 8.587 stemmer. A og SP fikk 8.825. Disse tallene kan muligens fortelle oss noe vi allerede visste: Spørsmålet om hvor dobbeltsporet skal gå, deler denne byen i to jevnstore leirer. Men også en slik konklusjon bærer et visst preg av spekulasjon, det finnes for lite data til å kunne fastslå dette bastant.

Det vi derimot ganske sikkert kan anta, etter den heteste debatten Hamar har opplevd siden glassbygningen rundt domkirkeruinene var tema, er at jernbanesaken i dette nasjonale valget hadde marginal innflytelse på det endelige valgresultatet for Hamar.

Den norske grøtdagen går av stabelen 23. oktober. Opplysningskontoret for brød og korn har en oppskrift på dagen-derpå-grøt. Den er både salt og søt, kokt på havre, rug, dadler og øl. Toppet med bacon og valnøtter. Kan anbefales etter valg!

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.