Regjeringen hadde ingen ting å komme med da to tusen demonstranter inntok hovedstaden for å protestere mot at den planlagte lisensjakten på 32 ulv er avlyst. Miljøminister Vidar Helgesen (H) var ikke engang villig til å møte demonstrantene utendørs. Han har de siste dagene avlyst flere radio- og TV-debatter om ulvesaken og framstår som en blek statsråd på defensiven.

Striden om Stortingets ulveforlik, som Helgesen satte til side like før jul, har blitt en rikspolitisk sak av store dimensjoner. Ap-leder Jonas Gahr Støre har gjort det klart at han forventer at Stortingets vedtak gjennomføres, mens regjeringen skyver vurderingene til Lovavdelingen i Justisdepartementet foran seg. Hvis ikke regjeringen klarer å finne en vei ut av den fastlåste situasjonen, blir det svært tungt å drive valgkamp for Høyre i Hedmark til høsten.

Det lille halmstrået fra miljøministeren til partiene som inngikk ulveforliket er å senke terskelen for når ulven kan vurderes som skadelig for omgivelsene. Av hensyn til Venstre vil ikke regjeringen gjøre endringer i selve Naturmangfoldsloven. Høyre og Venstre er slik sett nå ansvarlige for at det ikke lenger finnes et vedtatt bestandsmål for hvor mange ulv vi skal ha i Norge.

Å sette Stortingets ulveforlik til side føles ute i distriktene som en ren overkjørsel fra det en av demonstrantene kalte «ring 3 i Oslo». Distriktsopprøret springer ut av en opplevelse av at det ikke er noen reell vilje til å sette seg inn i hvordan rovdyrproblematikken påvirker dagligliv og næringsliv ute på bygdene. Legger vi til at forbannelsen mange steder allerede er stor over nedlagte lensmannskontor, fødeavdelinger og påtvungne kommunesammenslåinger får vi et opprør som kan bli større enn Erna Solberg ante.

Derfor gjør regjeringen klokt i å lete etter en vei ut av det hjørnet den nå har malt seg inn i. Ulvestriden er ikke en vinnersak å gå inn i valgkampen med. Og lite tyder på at den blir glemt med det første.