Valget er over med vinnere og tapere. Min analyse er at sperregrensen bør heves. I Hedmark var det sju partier for spesielt interesserte, som var milevis fra å få noen mandater, og flere er visst på gang, ifølge medieoppslag.

Noe som etter min mening er med på å ødelegge det norske valgsystemet. Det burde være takhøyde i de eksisterende store partier for alle. Men dessverre er det altfor mange som trolig kun er ute etter personlige gevinster, og som trolig tror de er unike mennesker som ikke klarer å innrette seg. De burde heller trekke seg fra den politiske hverdagen.

Ellers blir Ap straffet av velgerne for sine «løgner», ensretting og tåkete politikk, med uklare meninger som skifter etter hvilken vei vinden blåser.

De blå partiene blir også straffet av velgerne, trolig for delvis «ikke oppfylte» lovnader og sine «kamelmiddager».

I Hedmark er det vel egentlig kun Sp som bør få godkjent karakter, for sin klare holdning til distriktspolitikken og sin holdning til ulvepolitikken.

De politiske partiene burde, etter min mening, forsøke å samle seg mer om Hedmarks politikken, og komme seg ned fra sin høye hest, og jobbe for kommunikasjon, helse og omsorg, turisme, fritid, skole og innse at vi er et utkantdistrikt, hvor det må jobbes på tvers av politiske grenser, og ikke være låst i ideologiske partiprinsipper.

La oss samles om Hedmark, og ikke konsentrere oss om medias og journalistenes ensretting, uthenging av politiske motstandere og deres sensasjonssvartmaling, som bare skaper konflikter og steile fronter.