Så Hamar er en ikke en «Gay Friendely»-by? Etter å ha lest dette, så må jeg si: Var det ikke noen som følte at det de skulle gripe inn? Noen må da ha oppfattet hva som forgikk? Eller er folk i Hamar enige i hva som forgikk? Gir blaffen? For fulle til å følge med?

Etter å ha lest det forekommende, er jeg ikke overasket. Og det er jo trist. For ikke så lenge siden var det en «drittunge» som hadde begynt på skolen. Og hva hadde han lært der? At «homo» var et skjellsord. Det lærer barn, i året 2015 var det vel. - Jeg gir opp, var min kommentar. To eldre søstre prøvde å pynte på det litt. Du vet ikke hvem som er etc.

Prester slutter som prester. De vil ikke tvinges til å gifte oss. Bare tenk hva det sier og hva folk da føler. Vi mistet vår «god» prest som ikke ville vie «dem». Pokker ta «dem». Så lykke til med dette, det er fortsatt et langt lerret å bleke.

Godt du er ung, Anette Trettebergstuen. Selv lurer jeg på hvor lang tid det vil ta for Hamar, hovedstaden i Innlandet. Glad jeg ikke bor der. Bare trist.