I mitt tilfelle er det jeg som er skalldyret på verandaen. Det skal ikke særlig mye mer til enn at meteorologene melder at det skal bli sol, før jeg inntar en lett rosafarge. Litt hummeraktig i grunn. Heldigvis for alle andre, skal det være ganske lett å skille meg fra en hummer allikevel, så faren for at jeg havner på middagsbordet er rimelig lav.

Jeg er jo egentlig ganske glad i å være i sola også. Men gleden blir kortvarig når de påfølgende dagene i stor grad er preget av at huden føles for trang, og det brenner uansett hva man gjør. Det er i det minste ganske lett å finne meg, for jeg blir selvlysende til slutt.

Men det finnes heldigvis løsninger for å unngå problemene. Løsningen heter solkrem, og har minimum faktor 50. Da er jeg til en viss grad sikret mot å få noen som helst form for farge på kroppen. Dessverre gjelder det også brunfargen.

Et annet sjarmerende aspekt med sommeren er mygg og knott. De bryr seg ikke om man allerede er solbrent og irritert fra før, men setter inn stikk etter stikk for å sprenge irritasjonsskalaen. I likhet med at jeg blir lett solbrent, er jeg også umåtelig attraktiv for smådyrene. Det virker som om de har bestemt seg for at jeg skal tas. Ikke vet jeg hva jeg har gjort galt mot dem, men det er tydeligvis noe fryktelig ille.

Så om du kjenner en sterk eim av solkrem med høy faktor og myggolje denne sommeren, er det nok jeg som er i nærheten. Om jeg ikke bare skal sette meg inne og vente på at vinteren skal komme.