Det dreier seg om regjeringspartienes forslag til innstramminger i sosiale ytelser til flyktninger, et forslag som nylig ble nedstemt i Stortinget. Frp-representanten argumenterer med at det skal være likebehandling mellom folk som har flyktet fra krig, terror og nød og norske borgere som lever på solsiden og mangler lite eller ingenting. Slike egosentriske holdninger sjokkerer meg.

Så snakker han om arbeidslinjen, at det er opp til flyktningene å skaffe seg jobb, tjene penger og betale skatt, slik at de ikke blir en økonomisk belastning for samfunnet vårt (for økonomien er jo så elendig her i landet). Men så langt jeg kjenner flyktninger, så er det ikke noe de heller vil enn å få seg arbeid og tjene penger for å forsørge seg selv og sin familie. Problemet er bare at det er svært vanskelig å finne en jobb. Noen skaffer seg også utdannelse, får seg et samfunnsnyttig arbeid for deretter å bli utsendt etter flere år i Norge.

Så er det argumentet om at hvis man lar flyktninger få for mye av vår velferd, så går ryktet til fjerne himmelstrøk der folk har det dårlig økonomisk, og da skyr de ingenting for å komme hit. Farefull reise gjennom ørkenen, betaling til menneskesmuglere, en hasardiøs båtferd over Middelhavet og den lange veien nordover mot Norge og Nav.

Nei, i tillegg til å sørge for at antall utsendte flyktninger holder seg maksimalt høyt – oppfyller «måltallet» - gjelder det å sende signaler om hvor dårlig norske flyktninger har det her. For vi vil vel ikke ha for mange utlendinger i dette landet? Hittil i år har det kommet ca. 1.000 asylsøkere og måltallet for utsendelser er på 9.000. Å dele litt av vår rikdom med folk i nød, det passer ikke inn i hodene til «Fremskritt-partistene». Dette landet vil vi ha for oss selv og bare det.

Og vi vil kjøre bil og reise med fly så ofte og så langt vi vil. Vi vil ha mer oljeboring, billig bensin, skrote alle bomstasjoner og ha høyere fartsgrenser. Ingen skal komme her og komme her. Vi lever her og nå, så det er det vi må ha fokus på.