I 2010 sto tre hardtarbeidende sentrumsutviklere fram i et intervju i Hamar Dagblad. Trekløveret – Kjetil Holen, Anne Bjørg Røed og Lisa Reveman – nærmest ropte ut: Gi oss konkurranse! Først og fremst for kundenes del og bedre opplevelser i sentrum.

Ingen nevnte gratis parkering, verken fiskehandleren (hele Norge vet hvem det er), bokhandleren (Gravdahl) eller kleshandleren (Lindex). Ingen sukket høylytt over åpningstider, alle snakket varmt om opplevelser, kvalitetsprodukter, fagkunnskap, spesialforretninger, fornøyde kunder og et bredt varespekter.

Alle disse tre butikkene lever fortsatt i beste velgående, midt i et Hamar «i forfall og en omfattende butikkdød» som reklamen sier. Det har gått sju år siden dette intervjuet, de tre bedriftene lever og blomstrer, og så vidt jeg har oppfattet har ingen av disse kastet bort en eneste kalori på det faktum at vi har fått to kjøpesentre innenfor byens trange grenser.

Jeg tenker at for en by som Hamar, som går svanger med ideer om å bli nesten dobbelt så stor, så kan det faktisk være slik at de to kjøpesentrene Maxi og CC-stadion på sikt er en strategisk genistrek. For hvorfor skulle Hamars innbyggere være de eneste i verden som ikke ville ha benyttet seg av et kjøpesenter plassert i utkanten eller i en annen kommune?

Men det forutsetter en del saker. Det foregår en butikkdød i hele Norge, dette er ikke et lokalt fenomen. En kjent Harvard-økonom har sagt det slik: Kreativ ødeleggelse er en prosess av forandring som konstant endrer den næringsmessige strukturen fra innsiden hvor gamle virksomheter dør og nye oppstår. Og dette rammer ikke bare enkeltbutikker i byenes sentrum, men velrenommerte varehus, for eksempel i en by som Bergen. Kløverhuset er ikke hva det var.

Det nye som har skjedd siden intervjuet med det offensive trekløveret ovenfor fant sted for sju år siden, kan kort beskrives slik: Det finner sted en omfattende ødeleggelse av de fysiske butikkenes monopol som utsalgssteder.

For fiskehandleren er dette neppe tema pr dato, ingen jeg kjenner kjøper fiskeprodukter fra nettbutikker. Du får kjøpt bøker på nettet, men du går glipp av alt sosialt liv og opplevelser. Den mest sårbare av dette trekløveret er muligens Lindex, hvis de da ikke har startet opp med en digital plattform som kan sikre omsetningen?

I USA går kjøpesentra konk i et heftig tempo, og nettbutikkene overtar lokalene som rene lagerplasser for egne varer. Nå er det store forskjeller mellom oss og Amerika, men vi har én ting felles: Politikerne er foreløpig handlingslammet. De snakker om det de har greie på og kan gjøre noe med, men mesteparten av dette virker ikke lenger. Og da snakker jeg ikke om den oppsiktsvekkende utviklingen på kulturfronten: Her er Hamar helt der oppe.

Men kan ikke butikkeiere påvirke denne utviklingen? Eksperter sier det slik: Butikkeiere kan påvirke utviklingen, men da må de erkjenne at temperaturen stiger i vannet. De fysiske butikkenes eneste svar på denne konkurransen er å bygge opp det de kaller en innovasjonskultur lik nettselskapenes. Dette høres krevende ut, mye mer anstrengende enn å innføre to timers gratis parkering i Hamar sentrum. Som i tillegg ikke hjelper det døyt.

Første halvår i år ble det omsatt for nesten ti milliarder kroner i norske nettbutikker. Tallet er forventet å stige kraftig, men sett i relasjon til den totale omsetningen i norsk varehandel, 1.528 milliarder i 2015, så er dette fortsatt så lite at muligheten for å snu seg rundt er til stede.

En rapport PostNord laget i 2015 om E-handelen i Norden forteller oss at grensene mellom fysiske og digitale handelsplasser viskes ut. Det er enklere, mer fleksibelt, tidsbesparende, billigere og bedre utvalg på de digitale handleplasser. Og omsetningen ser ut til å øke med 15 prosent i året, eller det vi kaller formidabelt.

Og midt oppe i denne omveltningen hakkes det på kommunale politikere, det ropes etter vinmonopol i Triangelgården og gratis parkering i sentrum. Alt for å styrke sentrum. For sikkerhets skyld ønsker et flertall å flytte Hamar stasjon 1,2 kilometer, og Midtstrandaområdet er ønsket brukt til å etablere nytt hovedsykehus. Lykkes man med begge deler, så saneres to av de største nærings- og handelsområder i Hamar. Ringsaker, here we come! Om vi klarer å framsnakke noe annet da, er jeg usikker på.

Vi lever i en tid der 7 av 10 nordmenn tar en sjekk på mobilen før de handler. Hvordan utnytte det faktum at Norge er helt i front når det gjelder det vi kaller digitalt assistert handel? Det vet jeg ikke, men eksperter sier at norske handelsaktører bør omfavne sine digitalt modne kunder, og utvikle butikker og kjøpesentre til arenaer for tjenesteinnovasjon.

Selv Aftenpostens Andreas Slettholm, en kar med stor innsikt, har ikke svaret på det. Men han konstaterer at kundene i framtida vil kreve opplevelser i tillegg til selve varen de skal kjøpe. Han oppsummerer dette slik: «Folk oppsøker jo ikke puben på grunn av ølen i seg selv, den får de jo langt billigere i butikken. De ønsker opplevelsen, og der ligger nøkkelen også for varehandelen».

Det finnes altså et liv etter døden. Ikke med vinger antakeligvis, men for et revitalisert sentrum der hamarsinger kan få påfyll av det de trenger aller mest: Et sosialt liv og store opplevelser med flokken sin. Eller det borgerskapet kalte det før:

Piker, vin og sang.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00