Jeg har full forståelse for vegvesenets plikt og ønske om sikre veier. Jeg skjønner at jobben deres er å forhindre at det finnes trafikkfarlige elementer i umiddelbar nærhet av veiene dere har ansvar for. Store trær med grener som hindrer sikt for bilister kan fort bli slike farlige elementer, og jeg har derfor ingen problemer med å forstå at slike trær må trimmes og holdes tilbake med jevne mellomrom.

Det jeg imidlertid reagerer kraftig på, er den tilsynelatende ugjennomtenkte praksisen med kantslått. Her jeg bor, er det slett ingen trær som hindrer sikten. De bjørkene som en gang hadde grener som muligens kunne vært siktblokkerende, er for lengst brutalt kvestet (og da tidlig på våren, så man på kalde morgener kunne se store istapper av sevje danne seg i sårene etter avrevne grener), og det eneste som vokser i grøftekantene er strå, villbringebær og en rekke markblomsttyper. Vekstene i veikanten holder ikke engang knehøyde, og er slett ikke til hinder for noe som helst.

Én ting er estetikken - jeg finner det langt vakrere med viltvoksende flor av storkenebb, prestekrager og rødkløver, enn en generisk grøftekant som kunne vært hvilken som helt plenstubb i et velholdt borettslag.

Det er likevel et annet aspekt ved denne praksisen som gjør meg rett og slett forbannet. Det er ikke at grøftene ser tristere ut, ei heller det å bli vekket tidlig på en fridag av maskindur. Hovedproblemet mitt med kantslåtten er som følger:

Dere bidrar direkte til at bier og humler forsvinner. Dere er med på å ødelegge livsgrunnlaget til en rekke pollinerende insekter! Grøftekantene våre er, etter fremvekst av mer moderne jordbruk uten viltblomstrende slåtteteiger, snart de eneste gjenlevende biotoper for nevnte insekter. Endringene i landbruket i Norge siden 1950-tallet har ført til kraftig reduksjon av blomsterrike tilholdssteder, hvor insektene finner både ly, næring og reirplasser.

I Norge er pollinering viktig for bestøvning av ville planter som molte, blåbær, tyttebær, bringebær og markjordbær, og trolig er frøproduksjonen til nesten 80 prosent av ville planter i Norge begunstiget av blomsterbesøk fra insekter. Om lag 70 prosent av jordbruksvekstene som blir brukt direkte som menneskeføde, er avhengig av pollinering fra i all hovedsak insekter.

Som konklusjon vil jeg komme med en innstendig bønn og kraftig oppfordring: Hvis kantslåtten skal fortsette å være en årlig praksis, tenk gjennom følgende: Kantslått bør gjøres én gang i året, på høsten, når kløverplantene har satt frø. Slik kan syklusen starte på nytt med løvetann, rødkløver og fargerike småblomster hver vår.

Kantslått på sommeren bør eventuelt skje i tørt og varmt vær, slik at insektene kan komme seg unna. Ta også med i beregningen at om natta og i regnvær sitter humler, bier og andre insekter gjerne i ro under blomstene, og har ingen mulighet til å unnslippe. Da er kantslåtten ikke bare et ran av bosted og matfat, men direkte masseslakt!

Jeg ber dere om å se nøye på de rutinene dere har, og vurdere hvilke tiltak som virkelig er nødvendige, og hva som er totalt meningsløst med tanke på trafikksikkerheten.