Der kan vi lese: «Det er viktig å ta vare på dyrket mark, og Hamar Arbeiderparti vil jobbe aktivt for et sterkt jordvern». Og i diskusjonen om dobbeltsporets føring gjennom byen gikk Hamar Ap mot alternativ Øst, blant annet for å spare dyrket mark på gårdene Vien og Børstad – i henhold til partiprogrammet.

Men i neste åndedrag foreslår leder av Hamar Ap, Thomas Langeland Jørgensen, å omregulere Vien gård fra dyrket mark til bolig- og næringsbebyggelse, og får støtte av Jane Meyer (H) og Tor André Johnsen (Frp). Og begrunnelsen er latterlig: Ringsaker har nedbygd mer dyrket mark enn Hamar de senere årene, og det er således fare for at Hamar havner i bakleksa og mister arbeidsplasser. Ap er ikke troverdig, og Langeland Jørgensen kan være glad det ikke er kommunevalg til høsten.

Hamar Ap mener at Hamar trenger bolig- og næringsarealer for å fremme vekst og utvikling. Men hvor mye mener de byen vil vokse? I Aps partiprogram står det: «Innenfor dagens kommunegrenser vil Hamar kommune sannsynligvis ha 50.000 innbyggere om 35 år». Altså 20.000 nye innbyggere i 2050, eller nesten 600 nye innbyggere hvert år. Det er ikke sannsynlig. De kan da umulig tro på det selv.

Innbyggertallet i Hamar har de i siste årene i gjennomsnitt økt med nesten 300 i året. Hvis den trenden holder seg, så vil innbyggertallet komme opp i 50.000 om 70 år, ikke om 35 år. Det vil si etter 2085. Det forutsetter like stor innflytting av utenlandske statsborgere som i dag. Men tendenser er at mange utlendinger flytter tilbake til hjemlandet når forholdene der bedrer seg, og de økonomiske forhold i Norge forverrer seg. Svensker og polakker har allerede begynt å reise hjem.

Hamar blir ikke i beit for utbyggingsarealer i overskuelig framtid, og omregulering av Vien gård er et feilgrep. På gårdene Lund og Voll pågår boligbygging. Hvor blir det av matjorden som skulle bli brukt til nydyrking? Espern er regulert til boligformål, og hvis jernbanestasjonen blir flyttet til Vikingskipet, blir det ledig et hav av sentrumsnære utbyggingstomter mellom Espern og Jernbanebrygga. Og i Bekkelaget blir det også regulert for boligtomter.

2085 er en altfor fjern fremtid å planlegge etter. Fremtiden er mye usikrere enn det våre politikere våger å snakke om. De luller seg inn i drømmen om evig vekst – til tross for klimaendringer, arbeidsledighet og økonomiske nedgangstider. Det er først og fremst vekst som fører til global oppvarming. «Bærekraftig vekst» er en politikerklisje. Vi bør vurdere å «ta ut» de mest vekstkåte politikere ved neste korsvei?