Jeg elsker låver, så det er sagt. Jeg syns gamle høyloft lukter godt og lite er mer vakkert enn en rødmalt låve med låvebru. Hvis den står oppreist da. – Jeg mangler ei låvebru, for å si det sånn.

En av mine forgjengere døde da han sklei på holka og ramlet ned av låvebrua. I disse HMS-tider hadde det kanskje blitt bot til eier for manglende rekkverk, så når først noen skulle ramle ned og dø var det kanskje greit at det var låvebru-eieren selv.

Som barn fikk jeg klar beskjed om bare å gå midt på låvebrua, jeg gikk selvfølgelig ut på kanten og kikket ned i avgrunnen. Jeg visste ikke den gangen at noen hadde dødd av det. Jeg overlevde allikevel låvebrua. De siste årene har jeg vært mest redd for å gå under den. Den hang og slang i flere år før den til slutt knakk sammen. Det var åpenbart at det bare var amputasjon som gjaldt. I sommer ble inngrepet utført med motorsag.

Nå har jeg valgets kvaler. Skal jeg bygge ny låvebru? Eller skal det stå slik, litt halvrart og mangle noe. Med ei dør langt oppå veggen som en stadig påminnelse om at det er noe som ikke er der lenger. Det koster antagelig en haug med penger å sette bygget i stand. Også er det jo ikke uten videre noe å bruke låven til lenger.

- Det billigste er å tenne på, sier noen. Men jeg er skeptisk. Brannmenn sier at når en låve brenner og de står der med slangene sine, er det mest for syns skyld, for at bildet i avisa skal se bra ut. Det er ingen ting de egentlig kan gjøre. Brann i låve er katastrofe. Ryktene sier og at brannbilen i Engerdal bare kan kjøre i 50 km i timen. Låven vil være borte før de kommer fram, huset og stabburet og alt det andre også antakelig. Så en brann er litt mye å risikere, syns jeg.

Låven på Voll gård i Hamar vil folk ha bort, vernet ja, men stygg og farlig. Pris: 500.000 kroner. Jeg vet ikke hva som skjedde på Voll, bortsett fra at det ble planlagt nedbygging av jordbruksarealene der. Og hva skal man med en låve til da? Når det ikke er landbruk igjen? I konkurranse med stygg og farlig er verneverdig som regel en tapt sak.

Min låve er etter amputasjonen mindre farlig enn før. Ikke kjempestygg heller. Kan sikkert bli tøff og god som ny. Så hvorfor våkner jeg om natta da, og ligger og ser ut i mørket og tenker på den amputerte låvebrua? Fordi det er no’ som irriterer meg! Noe som har irritert meg lenge, og som det er vanskelig å få folk til å forstå.

Det som irriterer er tapet av rettigheter som brukte å gi inntekter som gjorde det mulig å ta vare på låvene og de andre driftsbygningene. Det er ikke til å stikke under en stol at de tomme låvene i mitt distrikt henger sammen med svekkelsen av beiterettighetene. Som igjen henger sammen med at rovdyrene har tatt over beitemarka. Det som har vært den viktigste næringen, en viktig del av kulturen, den næringen det ligger mest til rette for, har forsvunnet. Ressursene i grensetraktene og fjellbygdene ligger i utmarka. I duvende grønne enger innover i fjellet. En gratis, fornybar ressurs som nå ikke kan brukes. Jeg vet ikke alltid om en turist er å foretrekke framfor en sau. Vi blir fratatt en rettighet, og sitter igjen og må betale regninga sjøl. Jeg har fantomsmerter.

Alternativt kan man forsøke å slå seg til ro med at slaget er tapt, ta en sovepille eller no’ hvis man får tak i det, erkjenne at det hverken blir som før eller rettferdig.

I så fall kan vi like gjerne gå til kollektiv riving av låvene, tenker jeg. Så egentlig syns jeg alle eiere av slitne låver i og rundt rovdyrsona burde kreve 500.000 hver, slik at man kan rive alle låvene. Kvitte seg med dødvekta. Det hadde vært en symbolsk handling som stod i stil med situasjonen vi er oppe i.

Jeg kan jo selvfølgelig være superidealistisk og låne noen hundre tusen og bygge ny låvebru. Selv om jeg ikke trenger den, fordi låvebruer er pene å se på. Jeg kan kjøre gressklipperen min opp og ned låvebrua. Men det blir jo en grisedyr gressklipper-garasje. Og hvor lenge kan man egentlig holde på sånn? Og hva med de som ikke har råd til å ha en 300 kvadratmeter stor gressklipper-garasje i flere etasjer?

Og hva er denne låven god for nå, annet enn som minnesmerke, eller noe som rammer inn tunet. Det gjør mest vondt.

Siden låven er mer eller mindre intakt i 40-talls stil er den jo et kulturminne in spe. - Kanskje den kan flyttes til Maihaugen, tenker jeg, der jeg ligger og vrir meg. Kanskje de vil ha den, så kan de fortelle historien om den gang det var sau som beita i fjellet i Trysil og Engerdal.

Eller kanskje jeg kan gjøre det til mitt livs prosjekt å stelle med denne låven, bruke all fritid på den. Låven kan bli hobbyen min. Så den ser pen ut, blir bevart der den står. Gullende ren inni og skinnende rød utenpå. Tom for sau. Og jeg kan bli hu dama med den reneste, rødeste låven nord for Engerneset.

Så når jeg ligger der om natta og ser for meg låvebruer er det dette jeg tenker på. Skal jeg bruke en halv million på å pusse den opp, eller skal jeg bruke en halv million på å rive den. Og hvis jeg pusser den opp, hvor lang tid vil det gå før det svære bygget krever en ny halv million. Og hvis jeg river den, hva skal jeg bygge der da? Skulle jeg hatt en låve bare til pynt, kunne den godt være adskillig mindre, mer på størrelse med en romslig garasje. En jeg ikke måtte stå på stige for å male, muligens med ei bittelita låvebru for syns skyld.

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.