Hun skriver at «det er fullt mulig å forene dyrehold og god ulveforvaltning», og sammenligner Norge med andre land som tydeligvis mestrer dette, og nevner spesielt Tyskland hvor sauene går på inngjerdet innmark, og at de fleste europeiske land i mye større grad satser på tiltak for å forebygge konflikt mellom ulv og beitedyr. Som mulige tiltak ramser hun opp radiomerking, bruk av telemetri, vakthunder, gjetere, elektriske gjerder, røde bånd som henges opp på elektriske wirer osv. Og hun unnlater selvfølgelig ikke å nevne alle sauene som går med av andre årsaker enn rovdyr. Det er jo blitt varemerket for disse ulvevernerne.

Les også: Ulv skutt i Engerdal. Ulven ble skutt fordi den befant seg innenfor et reinbeite i nærheten av et kalvingsområde, og det var stor fare for at den kunne skade reinen.

Men er det noe argument for at ulven fritt skal kunne herje som den vil blant husdyr og andre grasetere i våre beitemarker? Når vi vet hvor strenge båndtvangbestemmelsene er når det gjelder hunder (fra 1. april til 20. august) må det være et paradoks at det største og farligste hundedyret skal kunne ferdes fritt å herje blant husdyr og andre grasetere i våre utmarker hele året.

Norge som har lite dyrket mark, i forhold til det totale arealet, har gjennom flere generasjoner vært avhengig av at de som driver med husdyr har kunnet benytte de verdifulle mulighetene vi har i våre utmarker til å produsere det beste og billigste kjøttet som kan oppdrives. Men på grunn av rovviltpolitikken de siste årene, med flere og flere store rovdyr som har inntatt beitemarkene, har mange, spesielt sauebønder, måttet kaste inn håndkleet. Og hvis Lina Westermann og hennes likesinnede får det som de vil blir all beiting i utmark en saga blott.

Kan hun i så fall forklare hvordan alle disse forebyggende tiltakene hun har ramset opp skal kunne benyttes i våre enorme fjell- og skogsvidder, hvor beitedyrene er spredd over store områder? Mye av disse tiltakene hun nevner har det vært kastet bort store summer på tidligere uten at det har hjulpet. Vi kan ta radiomerking og gjeting. Har hun noen begreper om hva det vil koste hvis alle sauene som slippes i utmarka skulle radiomerkes eller gjetes, for ikke å snakke om å gjerde inn de enorme beiteområdene hvor sauene benytter med elektriske gjerder? Eller mener hun vi skal gjøre som i Tyskland, å bruke inngjerdet innmark til sauebeite?

Hvis man skulle måtte ta i bruk de forebyggende tiltakene Lina Westermann foreslår for å kunne drive med sau, ville sauekjøttet bli så kostbart at ingen hadde råd til det. Norge kan ikke sammenlignes med Sveits, Østerrike, Tsjekkia, Tyskland eller Italia, som hun bruker som eksempel, når det gjelder forholdet ulv/sau. Disse sydligere landene har ikke samme tradisjon når det gjelder å bruke utmarka i matproduksjonen slik som Norge, verken når det gjelder beliggenhet, klima eller arrondering.

Jeg foreslår at Lina Westermann stikker fingerene i jorda og lukter hvor hun kommer fra.