Når hver tredje elev på videregående skole i Hedmark velger å hoppe av utdanningen, er det all grunn til å se på hva man kan gjøre med situasjonen. Det er da heller ikke noe nytt fenomen for verken for skolefolk eller politikere. Retten til videregående utdanning er selvsagt et gode for de fleste. Men det er også et problem i form av at mange begynner på en utdanning de egentlig ikke er motivert for. Det skaper en vanskelig undervisningssituasjon for læreren, og alle de elevene som har satt seg som mål å fullføre. Det innebærer også at ungdom som egentlig er ute etter å jobbe, kaster bort tid på skolebenken.
Det er klokt å lytte til dem som er nærmest læresituasjonen, når man leter etter de gode løsningene. Derfor synes vi de regionale skolemyndighetene skal ta med seg den erfaringen lærerne selv kan bringe inn i debatten. I gårsdagens avis fortale de to byggfaglærerne ved Stange videregående skole, Knut Erik Østgård og Stein Olav Torve, om hvordan pålagt skolegang kan ødelegge enhver lyst til å ta utdanning.
Kanskje er det riktig at mange ungdommer trenger mer tid, mens omgivelsene presser på for å få dem gjennom utdanningssystemet. Vi merker oss det klare rådet om at det må framskaffes flere lærlingplasser for ungdom som har lyst til å gå ut i arbeidslivet, og som ennå ikke har en utdanning å slå i bordet med. Da er det bekymringsfullt at det mangler 377 læreplasser her i fylket.
Næringslivet og kommunene har en nøkkelrolle i dette arbeidet, og det er avgjørende at skolene og bedriftene får en bedre kontakt enn det som er tilfelle i dag. Ikke minst har det stor betydning at bedriftene ser at det ligger en ressurs i å tilby en lærlingplass. Skreddersydd utdanning som passer både bedriftene og elevene, må være et mål å strekke seg mot. I dette bildet er Hedmark fylkeskommunes initiativ for å få til et frivillig år etter ungdomsskolen, et spennende tiltak.
(20.07.2012 kl. 04:13)