BENEVA VS. CLARK NOVA består av hamarsingen Frank Benjamin Finger og Rudi Simmons. Dramadadatic (How Is Annie Records/Fenêtre Records) er mye i samme sporet som det lekne elektronika-soundet fra kritikerroste Sombunall (2008).
Soundet er blitt sammenlignet med blant andre Four Tet. Her blandes trommelooper med folkinspirert triphop, kjølig ambient, akkompagnert av vokalsamples og pianoakkorder. Noe er vakkert, som Koala Sideburns. Plata er utfordrende og den som tar seg tid vil etter hvert oppdage et vakkert musikalsk landskap.
CHRIS LEE, eller Kristoffer Lie, fra Bærum har i Love Ghost (Bonnier Amigo/Oslo Records) laget ei plate innen det han kaller vibe. Enkelt sagt er det 1990-talls pop, blandet med tunge rytmer fra ei Roland 808 trommemaskin. Mens hans forrige plate, Worry No (2008), hadde sine musikalske røtter i hip hop, er Love Ghost ei mer eksperimentell og utfordrende plate. Men fortsatt finnes spor av hip hop. Med seg har Lee folk som Maya Vik, Too Short, samt Joddski og OnklP på hitlåta Monkey.
\ (TMT) fra Bergen gir med EP-en A Thousand Years of Deconstruction (Spoon Train Audio/Tuba) publikum en forsmak på albumet som kommer i februar neste år. Med medlemmer fra Low Frequency In stereo og Casiokids, dro Richard Myklebust (Stereo21) i gang TMT. Uttrykket er en salig blanding av shoegaze og rock. De seks låtene på EP-en lover godt for bandet som kan sammenlignes med Guided By Voices og My Bloody valentine.
ESBJÖRN SVENSSON omkom i fjor sommer i en drukningsulykke, men hans jazzmusikk vil leve lenge. Trioen Esbjörn Svensson på piano, Dag Berglund (bass) og Magnus Öström (trommer) ga i årene 1991 til 2007 ut en rekke album som høstet anerkjennelse langt utenfor Sveriges grenser.
Nå foreligger E.S.T.Retrospective/The Very Best of E.S.T. (ACT Music/Biem Gema/Musikklosjen). Albumet oppsummerer E.S.T. musikalske historie på en suveren måte.
FINN WANG fra Oslo ga for en tid tilbake ut Boots, Balls & Velvet (WarnerMusic). En samling med covers av Wangs egne favoritter. Som Whittakers The Last Farewell, Cash' Folsom Prison Blues og Rick Nelsons Never be Anyone Else But You. Wang har ikke omarrangert låtene, så uttrykket er ganske likt originalene. Wang gjør dette med respekt og ydmykhet overfor artistene, men som alltid med plater som dette: originalene er bedre.
ARMS ON FIRE kommer fra Follo og Hello Youth (Diger/Musikkoperatørene) er bandets debut. Uttrykket er indierock influert av både punk og klassisk rock. For de virkelig innvidde i norsk musikk har medlemmene i bandet fortid i Infidels Forever og Tvang. Så har du hørt bandet, vet du omtrent hvordan Arms on Fire låter.
Bandet låter friskt og aggressivt, men det er ikke noe nytt i det de kommer med. Stort pluss til låtene The North Sea og New Airports. Omtalt av: Svein Erik Løberg
(24.11.2009 kl. 05:03)