Noen klarer ikke å dy seg når salgsplakatene dukker opp. De styrer målbevisst inn i butikken og mot skiltene som lokker med salg - eller «sale» som det heter i tilbudskampanjene til de internasjonale kjedene.
Det er som kjent ikke lenger bare snakk om «januarsalg», «sommersalg» og «augustsjokk». Butikkene opererer i dag med salg, avslag, rabatter, prisreduksjon, billigkupp, introduksjonstilbud og kampanjepris stort sett hele året.
Men reklamerer en forretning med at de reduserer prisene, skal det kunne bevises at varen er blitt billigere. Du skal enkelt og greit få vite hvor mye prisen er satt ned, enten hva varen kostet før og hva den koster nå eller prosentvis avslag på ordinær pris.
- Butikken må ha en dokumentert førpris. Varen som er på salg må dessuten ha blitt solgt til førpris i et visst antall i butikken, og i minst seks uker før prisen settes ned, opplyser juridisk seniorrådgiver Bernhard Vigen i Forbrukerombudet.

Mange bransjer slurver med å etterkomme reglene. Ifølge Vigen er forretningene verken bedre eller dårligere enn de var for noen år siden.
- Det har vært problemer i mange bransjer, og vi får inn et jevnt sig av klager hele året. Det viser seg at vi får ryddet opp i enkelte bransjer når vi retter søkelyset mot dem. Men når vi har vært ute av en bransje for lenge, ser det ut til at de faller tilbake til gamle synder, forteller han.
I januar var Forbrukerombudet skeptisk til prisene Lefdal, Elkjøp og Expert opererte med i sine nyttårskampanjer. Da het det «januarfest» og «skrik og skrål-dager», og budskapet var at kundene måtte skynde seg å handle før prisene ble skrudd opp igjen. Mange av varene hadde ingen førpris, og det var usikkert om prisene ville bli satt opp etter at «festen» var over.
- Man kan spørre seg hvorfor det skulle være «fest» og «skrik og skrål» hvis prisene er de samme som tidligere og snart vil bli satt enda høyere», sa Forbrukerombudets seksjonssjef Jo Gjedrem den gang.
- Elektronikkjedene henviste til planlagte priser etter kampanjen, og vi hadde mistanke om at de ikke kom til å sette opp prisene. Derfor sendte vi brev til dem og ba blant annet om dokumentasjon på prisnivået etter kampanjene, forteller Bernhard Vigen.

Reklameannonser som bruker ordet «salg» - eller som på en annen måte gir løfte om lav pris - er ofte det som slår best an blant forbrukerne, mener Vigen.
- Folk lokkes av det, og det virker som om mange mennesker får en sterk drivkraft når de leser eller hører om gode tilbud. Den drivkraften gjør at mange ikke blir kritiske nok. Da bør man stoppe opp og spørre seg om det virkelig er en god pris - og om man faktisk trenger den varen. Folk sender jo klær med prislappen på til resirkulering. Det er dårlig ressursbruk, synes han.
Magne Gundersen, forbrukerøkonom i SpareBank1 og en av ekspertene i TV3-programmet «Luksusfellen», sier han har møtt mange som ikke klarer å si nei når de tror de er i ferd med å gjøre et kupp.
- De fleste synes det er ålreit med et godt kjøp av noe de har behov for. Men for noen er det å gjøre en god handel så viktig at de handler over evne. De går til innkjøp av ting de verken trenger eller har råd til, og ender opp med kjellere og loft fulle av ting de har kjøpt fordi de fikk en «hyggelig pris». Derfor er det bra at det er så strenge restriksjoner til hva butikkene kan lokke med i sine salgskampanjer, sier han.