Filmideen bak «Trollmannens Læregutt» er for så vidt ikke så altfor dum. Selv om vi både har sett og hørt den før. Urgamle trollmenn leter etter læregutter de kan trene opp for å overta trolldommen. En slik film trenger spenning og snert for å få publikum med seg. Dessverre mangler «Trollmannens læregutt» begge deler.
Trollmannen balthazar Blake (Nicolas Cage) er en mestertrollmann i dagens New York, som prøver å beskytte byen fra sin største fiende, Maxim Horvath (Alfred Molina). Balthazar klarer det ikke alene, og han leter av den grunn etter en hjelper. I ekte Disney-stil, møter den helt vanlige gutten Dave Stutler (Jay Baruchel), Balthazar helt tilfeldig. Den tilsynelatende gjennomsnittsgutten, som kommer seg gjennom dagene som fysikkstudent, viser et skjult potensial, og blir motvillig med som trollmannens hjelpegutt.

balthazar gir sin nye medarbeider et lynkurs i kunsten og vitenskapen bak trolldom. Vi som har sett Harry Potter, og flere av de nyere fantasifilmene blir ikke akkurat imponert over ildkulene som sendes veggimellom. Men litt morsomt blir det når læregutten Dave på egenhånd prøver å trylle alle moppene og svampene i laboratoriet sitt til å vaske lokalet mens hans selv dusjer. Det ender opp med oversvømmelse.«Trollmannens Læregutt» er en lite overbevisende fantasifilm. Det er få artige scener, og det er langt mellom spenningsmomentene. Filmen er fin å se på, i ekte Disney-stil hvor ingenting er tilfeldig. Men all planleggingen, og kanskje plankekjøringen fra både Disney og produsent Jerry Bruckheimers side, gjør at filmen blir veldig forutsigbar og full av klisjeer. Filmens tragikomiske høydepunkt nås når den onde trollkvinnen Morgana slippes ut fra den russiske dukken hun er fanget inni, og begynner snakke med datastemme som et romvesen på midten av 90-tallet. Om begeistringen for denne filmen var lav før denne scenen, mistet jeg all respekt da datastemmen satte i gang.Valget av skuespillere til å fylle de største rollene i filmen kunne med hell vært endret. Trege og kjedelige Nicolas Cage i hovedrollen som trollmann fungerer rett og slett ikke. Og ikke får han hjelp fra hjelpegutten sin spilt av Jay Baruchel heller. Aller tragisk er Buruchels «kjæreste» spilt av australske Teresa Palmer. Makan til blåøyd og kjedelig jente skal du lete lenge etter. Derimot gjør Alfred Molina i rollen som Balthazars hovedfiende en ganske god og skummel skikkelse, selv om skummelheten til tider er ganske overdreven.