Det går faktisk an å la en idé leve i fire langfilmer.
Selvsagt forsvinner litt av magien når disse figurene ikke lenger er så spennende som de en gang var da Shrek for snart ti år siden ble presentert for oss for første gang. Dette bærer så klart ikke til en Oscar for beste animasjonsfilm, slik den aller første gjorde - men dette er ingen dårlig film. Det er en liten sommergave for de filmglade, og en fin anledning til å gå på kino sammen, små og store.
RUMLESKAFT er en fæl fyr, og det har han vært siden han kom ut av blekkhuset og snek seg inn mellom permene til Brødrene Grimm. Vi kjenner typen, ikke sant? Denne lille ekle, som kan hjelpe til med absolutt alt - men som alltid henger på et lite men ... Og som alltid skal ha noe i gjengjeld. Rumleskaft kunne hjelpe jenta som en gang i tiden tok seg helt inn i slottets ballsaler som dronning, men han ville ha hennes førstefødte. Slik var eventyret egentlig. Og nå er han altså på plass på kinoen, med en fast klave rundt halsen på det grønne trollet Shrek.
SHREK ER blitt familiefar, Shrek er prinsesse Fionas hjemmekjære mann, Shrek har glidd inn i den nærmest kjedelige familiehverdagen - og Shrek savner livet som troll. Tenk å igjen kunne skremme livet av noen ... Tenk å kunne ligge og rulle i gjørma akkurat når man vil ...
Med slike ideer er det svært farlig å treffe folk som Rumleskaft, som gjerne hjelper - men som også denne gang vil ha noe i retur. Og før noen har rukket å tenke seg om, så har Rumleskaft gitt Shrek en ny dag som troll og tatt en dag i bytte. Men den slue har ikke tatt en hvilken som helst dag, selvfølgelig - men rett og slett dagen da Shrek ble født. Og da kan historien fort være veldig annerledes enn den både hovedpersonen og vi kjenner.
HISTORIEN er, som tidligere, enkel å følge - selv for den minste. Men Shrek har mistet noe av det disse filmene opprinnelig ble kjent for, nemlig de flotte fintene som var lagt inn for det mer voksne publikum.
At Shrek og vi nok en gang intrduseres for de kjente venner gjør at vi blir sittende med en liten følelse av reprise - men for all del, dette bærer i massevis til en helaften med godteri i kinostolen.
PERSONLIG elsker jeg den sløye katten, men skjønner godt at det gnålete eselet er morsomt for de aller minste. Kattens øyne rører ved oss fortsatt, og Thomas Giertsens stemme er fortsatt god for eselgnål.
At rottefangeren (også Grimm) gjør sin entre er som det skal være, og gullgåsa (også Grimm) er sydd inn med en fin hånd.
HAMAR KINO er dessverre ikke klargjort for 3D-utgaven. Det er lett å se at en del av scenene i «Shrek - lykkelig alle sine dager» er laget med tanke på 3D-visning - og versjonen i 3D gir kanskje filmen et ytterligere løft?
Foreløpig må hamarsingene nøye seg med den gode, gamle filmrullen - men det er ikke så lenge igjen nå. Ifølge kinosjefen skal det rigges for digitalisering i høst, og forhåpentligvis er det klart for 3D-visning i september/oktober.