Vi holdt på å dra fra den tsjekkiske byen Kutna Hora uten å få med oss byens virkelig store attraksjon, den groteske og bisarre, men likevel voldsomt fascinerende, knokkelkirken.
Det hadde vært en fin dag i byen med sølvgruvene, Kutna Hora, en times tid med toget østover fra Praha.
Vi følte vi hadde sett det viktigste og slappet av med et glass øl på det koselige vertshuset Dacicky Pivnice i sentrum av Kutna Hora.
Byens store katedral, gruvemuseum og trange, men koselige gater, var et tilbakelagt stadium, og toget tilbake til Praha ventet, da en av oss kikket gjennom guideboken nok en gang. Forberedelsene hadde åpenbart ikke vært gode nok, for vi hadde oversett knokkelkirken, eller benkapellet i Sedlec, som det sto i den danske guideboken.
DET BLE UMIDDELBART klart at vi ikke kunne forlate Kutna Hora uten å ta en kikk på denne etter sigende så spesielle severdigheten.
For sikkerhets skyld ligger ikke denne romersk-katolske kirken i sentrum av Kutna Hora, derimot i forstaden Sedlec. Vi måtte ta lokaltoget én stasjon for å komme dit.
Stasjonen, eller snarere holdeplassen, besto bare av et lite skur, men piler pekte mot målet, og vi skjønte vi var på rett veg da vi så britiske biler med symboler som viste at eierne var på en slags skrekkreise rundt i Europa med innlagt stopp i Draculas Transylvania, og altså i Sedlec, Både Transylvania og Sedlec står på flere lister over verdens mest skremmende steder å besøke.
PÅ AVSTAND ser knokkelkirken ut som en hvilken som helst kirke med en kirkegård rundt.
Suvenirsjappene i nærheten bærer bud om at noe spesielt er i vente, men det er først når vi kommer inn i kirken at groteskeriene åpenbarer seg. Hele kirken er utsmykket med knokler, bein og hodeskaller fra mennesker!
Hvordan er det mulig å skape noe sånt?
I knokkelkirken er de vant med turister, og de har til og med en informasjonsbrosjyre på norsk.
DER GÅR det fram at knokkelkirkens historie går tilbake til 1142, da det ble bygget et cistercienserkloster i nærheten av dagens kirke.
Klosterets abbed Henry ble i 1278 sendt av den bøhmiske kongen Ottokar den andre på en misjonsreise til Jerusalem.
Derfra tok abbeden meg seg en håndfull jord fra Golgata, som han etter hjemkomsten spredte rundt på Sedlec-klosterets kirkegård. Ryktet om den hellige jorden spredte seg, og folk kom fra fjern og nær for å gravlegge sine døde der.
KIRKEGÅRDEN ble utvidet i forbindelse med pestene som herjet Europa på 1300-tallet. Husitterkrigene på 1400-tallet krevde også mange dødsofre. Rundt år 1400 ble det reist en kirke i nærheten av klosteret. Kjelleren ble innredet som et benhus for å ta imot levningene fra gravene som ble slettet. Historien forteller om en halvblind munk som fikk oppdraget med å ta opp, ta vare på og rydde i levningene, et arbeid som ble påbegynt i 1511. Pestene og krigene gjorde av plassen var knapp på kirkegården, selv om man lenge hadde gravlagt folk stående.
BENHUSET ble bygget om til tsjekkisk barokkstil tidlig på 1700-tallet av en berømt italiensk arkitekt. Dagens innredning stammer fra 1870, og ble sammensatt av treskjæreren Frantisek Rint, som ble engasjert av fyrstehuset Schwarzenberg for å ordne opp i benhaugene. Kirken inneholder rester etter omtrent 40.000 mennesker. De største samlingene finnes i klokkeform i kapellets fire hjørner.
LYSEKRONEN i det dunkelt opplyste rommet fanger vår oppmerksomhet. Også den er det Rint som står bak. Det spesielle er at den er bygget opp av samtlige knokler i menneskekroppen. Et voksent menneske har 206 av dem. Lysekronen har seks armer med plass kubbelys. Også ved alteret er det forseggjorte dekorasjoner av knokler.
FOR OSS som ikke hadde den ringeste anelse om at noe slikt fantes i hele verden, var det både bisart og grotesk, og veldig spesielt, å besøke kirken. Vi hadde med oss en sjuåring til Sedlec, og var spent på hans reaksjon, men han syntes ikke det var så veldig skummelt, men snarere spennende og annerledes. Når vi tenker tilbake på dagen i Kutna Hora, kan vi nesten ikke huske annet enn besøket i den makabre knokkelkirken. Det overskygget alt annet.