Bare det første året solgte Penguin tre millioner billigbøker. Det fortelles at forlagsmannen Allen Lane fikk ideen om å gi ut billigbøker etter et besøk hos Agatha Christie i Devon. Da han satt på togstasjonen i Exeter og ventet på toget hjem til London forsøkte han å kjøpe seg noe å lese. Han ble oppgitt over det elendige tilbudet, og bestemte seg for å gjøre noe med det.
Lane startet Penguin Books. Han ville selge rimelige bøker for en billig penge, og bøkene skulle være tilgjengelig ikke bare hos bokhandlere, men også på jernbanestasjoner, i kiosker og i supermarkeder.
Sommeren 1935 ga Penguin ut de første titlene, som inkluderte bøker av blant andre Agatha Christie og Ernest Hemingway. Oppfinnsom som han var fikk Lane konstruert en Penguincubator, en automat der det var mulig å kjøpe billigbøkene.
Til Norge kom de seriøse billigbøkene først på 1960-tallet, da var det hovedsakelig fagbøker. Først ute var Universitetsforlaget og Cappelen, men de fleste forbinder billigboka med Pax forlag, som ble startet i 1964.
- Pax var det første rendyrkede billigbokforlaget i Norge. De første 500 bøkene i Pax var billigbøker i samme serie og i samme format, sier Bjørn Smith-Simonsen, som har vært forlagsredaktør i Pax siden 1988.
Smith-Simonsen sier at billigboka var utrolig viktig på 1960-tallet.
- Billigbokea ble en katalysator i en tid med studentrevolusjon og politisering av ungdommen. Når det var mulig å bygge opp så store billigbokserier så var det fordi bøkene ble solgt i tusenvis av eksemplarer på 1960-tallet og til utpå 1970-tallet, sier Smith-Simonsen.
Billigbokbølgen tok en brå slutt på 1970-tallet.
- Lufta gikk ut av ballongen, og det ble helt slutt på billigboka. Så på 1990-tallet kom billigboka gradvis tilbake, for så å øke voldsomt de siste fem årene. Men i dag har billigbøkene en helt annen betydning enn på 1960-tallet, sier Pax-sjefen.
På 1960-tallet førte billigbokbølgen til at det ble gitt ut bøker som aldri tidligere var utgitt i Norge, og som ingen heller trodde skulle bli utgitt.
- Fra 1990-tallet og utover har billigboka vært en ren kommersiell affære. Bøker er blitt en forbruksvare som en kaster eller gir bort når de er lest, sier forlagssjef Bjørn Smith-Simonsen.
Det selges nå årlig mellom ni og ti millioner billigbøker i Norge.
Kulturforsker Knut Løyland ved Telemarksforskning i Bø sier at billigbøkene har vært økonomisk viktige for forlagene fordi de fått muligheten til å nå ut til et større marked.
- Dette har gitt større fortjenestemuligheter. Forlagene har sitt monopol på titlene de utgir og utnytter det ved å gi bøkene ut i billigutgave etter at hardcovermarkedet er uttømt. Samtidig når de jo ut til en større lesergruppe med bøker til en lavere pris. Økonomer kaller dette å diskriminere mellom grupper av forbrukere etter deres betalingsvillighet - i dette tilfelle for bøker, sier Løyland.
Han mener det er vanskelig på gi noe entydig svar på hvorfor vi har fått en ny billigbokbølge de siste årene.
- Men det kan ha sammenheng med at prisen på hardcoverbøker har vært høy. Flere velger derfor å vente til billigutgaven kommer i salg. Dårligere tilbud på bibliotekene kan også føre til økt salg av billigbøker, sier forskeren. (©NTB)