Med romanen Grenseland diktet Sigurd Evensmo Hamar inn i norgeslitteraturen. Men selv ville han gjerne bli ferdig med «Hamar og alle de jævlie røttene der», som han skrev.
Sigurd Evensmo (1912-1978) er ikke lenger en forfatter som blir lest av mange. De siste 30 årene er han i stor grad blitt «neglisjert, stemplet som utdatert, retusjert vekk,» skriver Stian Bromark og Halvor Finess Tretvoll i sin biografi Sigurd Evensmo. Alene blant de mange, som nå foreligger.
«Den yngre, oppvoksende slekt har ikke noe forhold til ham. De litt eldre ble kanskje tvunget til å lese Englandsfarere på skolen. Den eldste generasjonen vil nok fortsatt minnes ham, enten som en radikal samfunnsskribent, en engasjert filmformidler fra radioen eller som en kontroversiell sensor. I et marginalt, men vitalt sjikt - den radikale venstresiden i norsk samfunnsliv - lever han videre som en fraværende syvende far i huset, en påminnelse om Det tredje standpunktets potensielle slagkraft. Men han leses knapt, ei heller av dem.»
Slik sammenfatter forfatterne Evensmos posisjon i dag, og det synes å være en gyldig beskrivelse. Selv antyder de to at det heller ikke var noe mål for Evensmo å bli husket som forfatter; «Han skrev ikke for ettertiden, men for sin samtid. Han ville påvirke samfunnet, der og da, ikke tilfredsstille fremtidige litteraturhistorikere,» skriver de.
DET ER NOK også tvilsomt om biografien er egnet til å vekke noen ny interesse for Evensmo som forfatter. Det synes da heller ikke å ha vært de to biografenes primære mål.
Snarere er det Sigurd Evensmo som en søkende intellektuell i sin tid, de synes å ha vært mest opptatt av. Evensmo er «noe av det nærmeste vi kommer en komplett intellektuell i Norge», skriver de.
«Johan Borgen og Tarjei Vesaas var bedre romanforfattere, Jens Bjørneboe og Agnar Mykle bedre bråkmakere, Georg Johannessen og Arne Næss dypere tenkere - men ingen av dem kunne måle seg med Evensmo i bredden: Romanforfatter, redaktør, journalist, reisebokforfatter, dramatiker, filmmanusforfatter, filmsensor, essayist, memoarist, fagbokforfatter, kulturhistoriker, spaltist, filmanmelder, litteraturanmelder, polemiker, politiker, organisasjonsmenneske.»
Og biografien har rom for alt dette. For den som skal skrive om Evensmos liv, må nødvendigvis favne vidt. Det vidtfavnende, altomfattende er da også denne biografiens særlige styrke.
Og i bunnen, i kjernen, ligger Evensmos posisjon som «en prinsippfast opposisjonell, et hvileløst korrektiv til en offentlighet med lav takhøyde,» som de skriver. Det er denne posisjonen de søker på de fleste av feltene der Evensmo gjorde seg gjeldende.
EVENSMO skrev selv to gode selvbiografier, Inn i din tid og Ut i kulda, der han både direkte og indirekte gir sin versjon av historien. Alene blant de mange var ifølge hans biografer den planlagte tittelen på hans siste bind av memoarene. Og denne tittelen er det Bromark og Tretvoll har valgt på sin bok - som en karakteristikk av hele livet hans.
Evensmo la selv ved flere anledninger vekt på at grunnlaget ble lagt i oppvekstårene på Ankerløkka i Hamar. «Alle tråder senere fører tilbake dit,» skrev han om de første femten årene av livet sitt.
«For mitt vedkommende blir jeg aldri ferdig med Ankerløkka.»
Hva var det så som preget Evensmos oppvekstår? «Ensomhet, mindreverd og hjelpeløse små opprør» - dette er stikkord han selv ga for disse årene.
Han la da også vekt på behovet for å frigjøre seg fra Hamar-årene og «de jævlie røttene der».
«De få gangene jeg har besøkt Hamar, har jeg faktisk følt en skyhet for folk på gatene (som kanskje kunne kjenne meg) - lik en skyldbevisst synder eller hva det nå kan være», skrev han i et brev fra 1971.
LÆRERNE PÅ SKOLEN var blant dem Evensmo hadde lite til overs for. I et brev kalte han dem «de verste svin (…) man kan tenke seg». «Larsen er verst», skrev Evensmo; han underviste i religion og de kalte ham «kveleslangen».
Oddvar Røst skrev om Evensmo at han «ble stående litt på siden av oss andre. Han sto og så på.» Og det synes å være en bemerkning som sier atskillig om oppvekstårene i Hamar.
«Sigurd var en kloss,» skrev Røst. «Ikke kunne han hogge ved, ikke kunne han spelle 5-kort om jenter. Hvis han vant, ja så vant han bestandig den styggeste. Han sto på ski i Magnusbakken og datt på hoppet. Derfor hendte det ofte at han ble stående litt utenfor gutteflokken. Han var ikke stor nok til å få del i alle våre hemmeligheter og for liten til å få juling.»
ETTER GYMNASET fikk Evensmo en lærlingstilling i Hamar Arbeiderblad. Den var riktignok ubetalt, men han fikk i det minste sitte på vedkassa i hjørnet, før han ble pisket ut for å sjekke torgprisene.
Noe av det spesielle fra Evensmos tid i HA, var at han i avisa skrev et kritisk innlegg mot HAs egen teateranmelder, og innledet en aldri så liten lokal teaterdebatt, uten at redaktør Olav Larssen blandet seg inn i det.
Larssen lot Evensmo også prøve seg som filmanmelder; det førte til at kinosjefen truet med annonseboikott hvis ikke aviskritikken kom under kontroll.
I 1930 fikk Evensmo fast ansettelse i dagbladet Tiden i Arendal. Som takk for innsatsen i Hamar fikk han av redaktøren en blådress fra en forretning i byen. Den var betalt med annonser, og var honoraret for lærlingens innsats.
SOM HELHET har Stian Bromark og Halvor Finess Tretvoll skrevet en biografi som har hovedvekten på de ulike politiske og kulturelle feltene der Evensmo gjorde seg gjeldende. Men det er også en biografi som lar mennesket, privatpersonen, tre fram. Det skjer gjerne i noe mer beskjeden grad enn det som er vanlig i nyere biografier. Og kanskje er det nettopp fordi forfatterne ikke overdriver vekten på det private, at det de forteller om mennesket Evensmo virker desto sterkere.
Biografien fører tett innpå mennesket Evensmo også fordi de to forfatterne i stor grad bruker hans egne tekster og opptegnelser, blant annet dagbøker og brev, som hovedkilde. Det er i så måte en biografi som ligger svært tett på den biograferte, den ser i stor grad verden med Evensmos blikk. Men likevel svekkes aldri forfatternes faste grep om framstillingen.
Stian Bromark og Halvor Finess Tretvoll:
Sigurd Evensmo. Alene blant de mangeBiografi
Cappelen Damm
Anmeldt av Geir Vestad
(28.10.2009 kl. 07:05)